Skaper debatt om nazi-filosof

– Martin Heidegger er en kriminell. Han har gitt ideologi og filosofi til det verste regimet i det 20. århundre. Han var Holocaust-fornekter. Og hva betyr det at vestens største tenker i det 20. århundre var antisemitt, nazist – ja, en forbryter? Det er spørsmålet jeg stiller med denne utstillingen.

Dette sier Victor Lind (78), kunstneren som har markert seg med sine installasjoner om jødedeportasjonene i Norge, og gjennom hele sin karriere har lagd politisk, tematisk kunst.

Svarte hefter

Nå går Lind inn i den opphetede debatten rundt Martin Heidegger, den tyske tenkeren som la grunnlaget for mye av det 20. århundres filosofi. Torsdag på Kunstplass Oslo åpner Lind sin videoinstallasjon om Heidegger, som vises ut mars. Utstillingen omfatter et fagfilosofisk seminar om Heidegger og antisemittismen.

Martin Heidegger. Foto: NTB scanpix

Heidegger var aktiv nazist og Hitler-tilhenger før andre verdenskrig, og aldri tok avstand fra sin nazi-støtte. De siste årenes publisering av hans etterlatte skrifter fra 1931-48, de såkalte «svarte heftene», dokumenterer omfattende antisemittisk tankegods hos Heidegger, mener mange kritikere. Her kan man finne utsagn som dette, fra 1941: «Spørsmålet om verdensjødedommens rolle er ikke et rasistisk spørsmål, men et metafysisk et som angår selve det menneskelige» (gjengitt fra tidsskriftet Vinduets spesialnummer om Heidegger, 4/2017). Debatten raser verden over om Heidegger nå må tas ut av filosofiens kanon.

– De svarte heftene viser at Martin Heidegger bygger sitt tankegods på antisemittismen. Han hadde en enorm produksjon. «Gesamtausgabe», hans samlede verk, er på 102 bind. Det er en jungel av ord, der det er kronglete å finne fram. Men kjernen er en rasistisk fordom, mener Victor Lind.

Videoinstallasjonen hans tar utgangspunkt i forholdet mellom Heidegger og den tysk-jødiske lyrikeren Paul Celan. Celan mistet sin familie i dødsleirene, men korresponderte med Heidegger etter krigen gjennom flere tiår og oppsøkte ham flere ganger.

– Celan håpet at denne store tenkeren skulle si: Jeg tok feil. Jeg tar feil. Men Heidegger gjorde det motsatte. Han sto på sitt, hele livet ut. Han beklaget ingenting. I de svarte heftene, som er Heideggers tankedagbøker, kommer det utvetydig fram at Heidegger er nazist og antisemitt, sier Lind.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«De blir myrdet. Dør de?»

I installasjonen leser Lind opp sitater fra Heidegger, som dette, fra hans såkalte Bremen-tale i 1949: ««Hundretusener dør i massevis. Dør de? De omkommer. De blir myrdet. Dør de? De blir deler av en beholdning for produksjon av lik. Dør de?»

– Det går inn på meg å jobbe med dette stoffet. Det er jo helt vanvittig, det Heidegger sier, mener Lind, som selv har jødisk bakgrunn. Hans mor var jødisk-amerikansk, og foreldrene kom fra USA til Norge like før 2. verdenskrig, men lot seg aldri registrere som jøder i Norge, og ble ikke omfattet av deportasjonene.

– Heidegger ville finne fram til kjernen i tilværelsen, selve det han kalte væren. Men hans væren inkluderte ikke jødene. Jeg er ikke med i hans tanker om tilværelsen. Heller ikke svarte, homofile og andre han så som avvikere var med i Heideggers væren, konstaterer Lind.

Han er årets festivalkunstner på Human internasjonale dokumentarfilmfestival, der Heidegger-installasjonen inngår i programmet. 9. mars arrangerer Kunstplass konferanse om Heidegger og de svarte heftene, med fagfilosofer fra universitetene i Oslo, Bergen og Stockholm. På seminaret vil det også bli presentert en ny, omfattende skandinavisk antologi om Heideggers antisemittisme, som skal utgis på Dreyer forlag.

Les også: Nedtagging av minnepark er alvorlig

– Det står mye på spill

– Jeg er ikke fagfilosof. Men når jeg har gått inn i dette temaet, har jeg fått støtte fra fagfilosofer. Ellers hadde jeg vært på tynn is. En del norske fagfilosofer har vært svært lavmælte når det gjelder Heideggers tilknytning til nazismen, og antisemittismen som kommer til uttrykk i de svarte heftene. Når vi nå vi arrangerer seminar i forbindelse med utstillingen, får vi en ordentlig fagfilosofisk håndtering av denne debatten, sier Lind.

– Det står mye på spill, fordi så mange har investert mye i Heideggers filosofi, det er laget hundrevis av doktoravhandlinger og skrevet tusenvis av bøker. Sporene hans er overalt i det 20. århundres filosofi. Derfor kan man ikke bare plassere Heidegger på en hylle og gå videre. Det er for enkelt. Vi må rydde opp i arven etter Heidegger, sier Lind.

– Han er ikke bare nazismens filosof, han er alle reaksjonære revolusjoners filosof. I dag ser vi at antisemittismen er på fremmarsj, brune krefter marsjerer i gatene, fascismen kan komme tilbake. Heideggers tenkning er i kjernen av alt dette.

– Jeg har vært opptatt av mange enkeltsaker: Vietnam, Palestina, jødedeportasjonene i Norge, men jeg kan ikke ta tak i alle enkeltsaker. Jeg har tenkt at jeg må gripe bak enkeltsakene, se hva som ligger under, hva som er årsaken til at det går så galt hele tiden. Da Heideggers svarte hefter kom i 2014, tenkte jeg: Oi. Her er jeg på sporet, sier Lind.

Forsvarer Heidegger

Man blir ikke nazist av å lese Heidegger, fastslår filosofiviter.

– Heidegger var ikke antisemitt. Og om så var, hva hadde det hatt å si? Det er hans skrifter vi må forholde oss til, sier Rune Fritz Nicolaisen, magister i filosofi og universitetslektor i filosofi ved Universitetet i Bergen.

Han er blant deltakerne på seminaret om Heidegger og de svarte heftene, som holdes 9. mars på Kunstplass i Oslo, som del av utstillingen med videoinstallasjonen av Victor Lind (se ved siden av). I 2003 utga Nicolaisen «Å være underveis. Introduksjon til Heideggers filosofi» (Universitetsforlaget, 2003), den eneste skandinaviskspråklige innføringen i Heideggers filosofi som tar for seg hele Heideggers forfatterskap. Nicolaisen bidrar også i den kommende antologien om Heideggers svarte hefter, der han stiller spørsmålet: «Finnes det noe nazistisk i Heideggers filosofi?».

Står i gjeld

– Svært mange av de kontinentale filosofene i det 20. århundre står i gjeld til Heidegger. Uten Heidegger, ingen Sartre, Lacan eller Derrida – ingen dekonstruksjon uten Heidegger, det fins ingen Focault eller Agamben uten Heidegger. Og om det var sånn at man ble nazist av å lese Heidegger, hvorfor er alle disse ikke nazister? Er det sånn at vi nå må forkaste Heidegger, må vi forkaste mye av det som vi i dag regner som allmenne sannheter.

– Heideggers filosofi er blitt en del av svært mange politiske, sosiologiske, psykologiske og filosofiske ideer. Sånn sett kan man omskrive Einar Førdes sitat «vi er alle sosialdemokrater» og nå si: Vi er alle heideggianere, sier Nicolaisen.

– Heidegger åpnet for en ny måte å tenke om mennesket på. Han ville tenke hele filosofihistorien på nytt. Han var en revolusjonær, i den forstand at han ville revolusjonere tanken mer enn verden direkte. Han så nasjonalsosialismen som en mulighet til å forandre verden, men han likte ikke nazistene, og ble etterhvert svært skuffet over nasjonalsosialismen. Han omtaler sin filosofi som den sanne nazismen, men det er ikke noe nazistisk i denne filosofien. Han kunne like gjerne kalt det utopisk heideggerianisme, sier Nicolaisen.

Forstyrrelser

– Det som kommer fram i de svarte heftene er ikke noe nytt. Det er beundring for Hitler og hentydninger til antisemittisme her. Men dette er ikke Heideggers filosofi, det er ting som dukker opp i Heideggers hode etter kontortid, så å si. Det må regnes som forstyrrelser, mener Nicolaisen, som understreker:

– Vi har ikke noen fasit når det gjelder Heidegger, det finnes ikke noe endelig svar. Enhver tid må tolke Heidegger på ny, slik enhver tid også må tolke Kant og Hegel på ny.

– Jeg har lest mye om Heidegger og de svarte heftene som har vært dypt urettferdig og lite objektivt, og preget av et ønske om å sverte Heidegger. Fordi den institusjonaliserte fornuft har tatt strupetak på vår tid, blir vi glade hver gang noen diskvalifiserer Heideggers tenkning.

Les også: Filosofisk glemsel eller tankeløshet?