Fotograferer kroppen som slagmark

– Det er ikke kontroversielt å være imot seksuell vold som våpen i krig. Alle er enige om at det er grusomt. At det må slutte. Men spørsmålet er hvordan vi skal snakke om det, og hvor eksplisitte vi skal være når vi dokumenterer for å gjøre folk oppmerksomme på hva det er, sier Cristina de Middel til Dagsavisen.

Den spanske fotografen står bak årets fredsprisutstilling ved Nobels Fredssenter på Rådhusplassen i Oslo. Den heter «Kroppen som slagmark», og åpner for publikum onsdag.

Christina de Middel. Foto: Bruno Morais/Nobels fredssenter

Brutalt

Utstillingen handler om hvordan seksuell vold brukes, og har blitt brukt, som våpen i krig verden over. Kongolesiske Denis Mukwege og irakiske Nadia Murad fikk årets nobelpris for deres kamp mot seksualisert vold som våpen. Mukwege er gynekolog som hjelper kvinner med vaginale skader etter blant annet voldtekt. Murad ble utsatt for gjentatte voldtekter og overgrep da hun var fange av IS, og er nå FN-ambassadør for overlevende av menneskehandel.

[ Les også: En fantastisk pris  ]

– Jeg vil at fotografiene mine skal vise det ekstremt brutale i den seksualiserte volden. Men uten å identifisere individuelle ofre for den, uten å vise fram de konkrete skadene kvinnene får. Jeg tror at om man tar veldig eksplisitte bilder, så vil veldig mange bare «skru av» når de ser dem. Det blir for vondt. Man orker ikke, sier Cristina de Middel.

Foto: Cristina de Middel

Verdighet

Det handler også mye om ofrenes verdighet, mener fotografen.

– Kvinnene som har opplevd voldtekter og overgrep i krig er så klart offer. Men det er viktig at de får lov til å ha en annen identitet enn det også, å være noe mer enn bare offer. Dersom man fotograferer dem kun som offer, kan det føles som et nytt overgrep, der de også tvinges til å dele noe veldig intimt med fremmede. Jeg vil ikke bidra til en ny krenkelse av mennesker som allerede har overlevd uhyrlig grusomhet, sier Cristina de Middel.

– Jeg er kvinne selv. Jeg skal selvsagt ikke sammenligne mine erfaringer med de kongolesiske kvinnene Mukwege arbeider med. Men jeg, som alle andre kvinner, har nok erfaring med å leve i verden til å si at kvinner generelt lider under vold, kun på grunn av vårt kjønn, sier hun.

Engasjement

Dermed bruker Cristina de Middel metaforer. Arrangerte bilder av lekesoldater i plast på en rygg. En kniv stukket gjennom en papaya. En smårolling omgitt av kuler.

– Jeg prøver å tolke det grusomme. Finne andre innganger. Kanskje klarer jeg å skape noe visuelt interessant, kanskje til og med noe vakkert, som også får folk til å tenke. Kommer man inn i tematikken fra et emosjonelt ståsted, kan det skape like stort, eller kanskje heller større, engasjement enn om man smører ut flest mulig groteske detaljer, sier hun.

Portrett

Hun har også tatt portrettfotografier av Denis Mukwege og Nadia Murad til «Kroppen som slagmark» ved Nobels Fredssenter.

– Det var selvsagt en stor ære å møte både Denis Mukwege og Nadia Murad. De er fantastisk imponerende mennesker. Men man forstår ikke omfanget av det de jobber mot ved å vise fram ansiktene deres. Gjennom portrett. Hovedbudskapet mitt i denne utstillingen ligger i de mer abstrakte bildene. Det er gjennom disse jeg prøver å nå ut til folk, forklare dem ting som dokumentariske foto kanskje ikke kan. Det er fint at Nobels Fredssenter tør gå for min løsning, heller enn mer tradisjonelle dokumentarfotografier. Jeg kjenner meg som dokumentarfotograf selv. Men når vi ser hvor fotojournalistikken er på vei, tenker jeg at flere ting kanskje må løses på nye måter. Ikke ved å gå tettere og tettere på ofrene, sier Cristina de Middel.

Les Dagsavisens intervju med Denis Mukwege: - Det føres en krig på kvinners kropp