– Noen hadde fordommer mot jødene, også i Hjemmefronten

Torsdag lanserte Marte Michelet sin nye bok «Hva visste hjemmefronten?». Her fremholder hun at ledelsen i hjemmefronten må ha blitt informert om tyskernes planlagte jødedeportasjoner høsten 1942, uten å ta grep for å hjelpe de norske jødene i sikkerhet.

I boken beskriver hun hvordan sentrale aktører i den norske hjemmefronten var tilknyttet rasehygieniske og antisemittiske miljøer.

– Antisemittismen vi snakker om her må ses i lys av gjennomslaget disse strømningene hadde i datidas samfunn. Noen hadde fordommer mot jødene, også i Hjemmefronten. Det er ikke noe å legge skjul på, sier Hjemmefrontmuseets leder Frode Færøy.

Saken fortsetter under bildet. 

Frode Færøy. Foto: Forsvarsmuseene

Også Holocaust-forsker Bjarte Bruland omtalte antisemittiske strømninger i hjemmefronten i sitt standardverk «Holocaust i Norge» (2017).

– Dette har vært vanskelig å skrive om. Det handler også om personvern. Skal man knytte dette til historikere eller navngitte personer i hjemmefronten møter man forskningsetiske dilemmaer. Og når man ser at dette er vanskelig i dag, kan man jo tenke seg hvor vanskelig det var da hjemmefrontmuseet ble opprettet to tiår etter krigen, sier Frode Færøy.

Les også: Marte Michelet går ut mot 98-årig motstandshelt i ny bok

Og her er svaret fra Ragnar Ulstein:  – Michelet har ikke forstått krigen (DA+) 

Sønsteby

Færøy er fungerende leder for Norges Hjemmefrontmuseum, som ble opprettet som en privat stiftelse midt på 1960-tallet. Siden 1995 har Hjemmefrontmuseet vært en del av Forsvarets museer. Hjemmefrontmuseet forvalter et omfattende arkiv over okkupasjonshistorien og motstandskampen. Utgangspunktet for Michelets bok var funnet av et intervju i Hjemmefrontmuseets arkiv, som motstandsmann og historiker Ragnar Ulstein gjorde med motstandslederen Gunnar «Kjakan» Sønsteby i 1970.

– At Gunnar Sønsteby fortalte åpent om forvarselet han fikk om jødedeportasjonene, ble aldri undersøkt nærmere av Ulstein eller gitt videre til andre. Det er dypt problematisk, sa Marte Michelet til Dagsavisen ved lanseringen av boken.

Saken fortsetter under bildet.

Marte Michelet. Foto: Mimsy Møller

Hun kritiserte det tette forholdet mellom aktører og historikere i miljøet rundt hjemmefrontmuseet, og mente at aktørene har fått kontrollere historiefortellingen om hjemmefronten og jødedeportasjonene. «Hjemmefrontmuseet, og det miljøet som var tett på motstandsheltene, var preget av noen patriotiske skylapper som gjorde at problemstillingen ikke kom videre», sa Michelet til Morgenbladet fredag.

– Unge historikere var tilknyttet hjemmefrontmuseet sammen med hjemmefrontlederne. I en slik forstand var det en sammenblanding. Jeg mener det er riktigere å si interaksjon. Historikerne skulle både intervjue og samle materiale fra motstandslederne. Dette var historikere som Ole Kristian Grimnes og Berit Nøkleby, forskere med integritet og egne synspunkter. Å antyde at de skrev med påholden penn er jeg uenig i. De var opptatt av å holde avstand til de sentrale representantene for hjemmefronten og museet, kommenterer Færøy, som er førsteamanuensis ved Hjemmefrontmuseet.

HER kan du lese Dagsavisens anmeldelse av Michelets nye bok. 

«Absurd»

– Sentrale aktører fra hjemmefronten tok initiativ til Hjemmefrontmuseet. De var opptatt av å samle inn materiale fra motstandsfolk som senere historikere og forskere kunne nyttiggjøre seg. Aktørene var preget av det de hadde vært med på under krigen. Det var ikke så enkelt for verken historikere eller krigsdeltakere å gå løs på disse aktørene med skarpe brodder.

Han understreker at han ennå ikke har lest Michelets bok, og kommenterer på generelt grunnlag. Han er imidlertid kritisk til Michelets bruk av Sønsteby-intervjuet, som han kalte «absurd» overfor Dagbladet:

– Mange historikere har sett etter kilder som kan dokumentere hvordan beslutningene om jødeaksjonene fant sted. Man har ikke funnet sikre kilder på dette. Derfor mener jeg det er absurd å legge fram dette intervjuet som et bevis for at hjemmefronten visste om planene for masseaksjon mot jødiske menn og de senere jødedeportasjonene. Det blir for tynt, sier Færøy.

Saken fortsetter under bildet. 

Gunnar Sønsteby er Norges høyest dekorerte krigshelt. Her var han ved Hjemmefrontmuseet i 2008. Foto: NTB Scanpix

– Jeg tror ikke Gunnar Sønsteby mente at hjemmefronten fikk vite tre måneder på forhånd at jødedeportasjonene skulle finne sted den 26. november. Det er en urimelig tolkning. En historiker eller en journalist med ambisjonsnivået til Marte Michelet må stille flere kildekritiske spørsmål, mener Færøy.

Lederen for Hjemmefront-museet er likevel positiv til debatten som er oppstått om hjemmefronten i kjølvannet av boka.

– Det er forfriskende at vi får bøker som har kritiske perspektiver. Slik kan vi få både debatt og nyansering. Ofte blir historien tabloidisert gjennom medier og populærkultur. Faglitteratur og faghistoriske bøker om okkupasjonstiden gir større nyanser og flere forbehold.