5
TEATER
«A Better Place/The Door»
Av Jo Strømgren
Regi og koreografi: Jo Strømgren
Scenografi: Goda Palekaite
Med: Diana Aneviciute, Rytis Saladzius, Ugne Siauciunaite m.fl.
Den Norske Opera og Ballett
På scenen ser vi en slitt, vindusbekledd vegg. Vinduene er store og gammeldagse med ruter og farget glass. En scenografi som trigger både nysgjerrighet og kikkermentalitet. Er det et lager? Et samfunnshus? Et nedlagt forretningslokale? Den indikerer ikke noe bestemt sted, men handlingen i Jo Strømgrens nye stykke «A Better Place/The Door» foregår foran og bak denne veggen, som markerer et innenfor versus et utenfor. Det er en dør i veggen som flittig brukes, og som er så nødvendig for forestillingens karakterer at en av dem dør når han ikke får den opp. Ja, så herlig absurd er Jo Strømgrens nye univers, som også er ett av de mer komplekse han har skapt for scenen.
Hvordan denne forestillingen forløper, kan illustreres gjennom åpningen. Det er fest, der karakterene inne bak glassveggen danser og leker stolleken. En mann sitter alene utenfor. Men så ryker den ene karakteren etter den andre ut av leken, og da havner de også utenfor. Til slutt er det vinneren inne som er alene, og da har hele situasjonen og maktforholdet mellom karakterene snudd. Leken med sosiale strukturer er sentral i denne forestillingen, som handler om hvordan vi hele tiden vil ha noe annet og bedre enn det vi har. De åtte danserne/skuespillerne på scenen er fra Litauen, men de snakker tullespråk, slik det ofte gjøres i Strømgrens forestillinger. Dette allmenngjør det som skjer på scenen. Så selv om karakterene spiller instrumenter, slukker en brann, fanger sommerfugler, danser tango eller redder hverandre fra fangenskap eller død, så peker scenene egentlig på hvordan vi hele tiden higer etter noe nytt i livene våre og i samme vending skifter ham, rolle eller maktposisjon.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
I tillegg dukker døden opp med jevne mellomrom som en ekstra påminnelse om at gresset kanskje ikke er grønnere på den andre siden. Vi vet faktisk ikke hva som er på den andre siden.
Dans og teater er nesten sømløst sammenvevd i denne forestillingen. At dette allikevel oppleves mest som teater, er nok både fordi det er mest teater, men også fordi Strømgrens koreografiske formspråk her er ganske teatralt. Aktørene på scenen formidler Strømgrens visjoner for denne forestillingen på en overbevisende måte, både med fin komikk, klar presisjon i de koreograferte scenene og med en avslappet naturlighet i tolkningen av dette noe sære universet som gjør det svært troverdig for meg som publikummer.
Dette er en forestilling som er vanskelig å beskrive i sin helhet, der den med sine mange, mange, bitte små og ikke avsluttede fortellinger driver av gårde. Den ene fortellingen blir etter hvert vanskelig å skille fra den neste, og mot forestillingens slutt mister jeg litt taket på alt som skjer på scenen. Men frem til da er den en ren og skjær oppvisning i hva den kreative og lekne Strømgren kan få ut av en ganske enkel idé.
Siden han startet sitt eget kompani har Jo Strømgren hatt en ekstremt høy produksjon av forestillinger med et internasjonalt nedslagsfelt. Men etter å ha sett «A Better Place/The Door» står det også veldig klart for meg hvor stor utviklingen i Strømgrens kunstnerskap har vært, ikke minst innen teater. Hans første teaterproduksjoner var veldig lukkede, med små, snurrige fortellinger lagt til svært avgrensede universer. Litt for enkle til å være interessante. Men nå beveger Strømgren seg i et åpnere landskap med et mye større idérom rundt forestillingene som gir en langt større relevans for våre egne liv. Det er nå det begynner å bli interessant.
I skrivende stund kan vi fortsatt bare håpe at den økonomiske situasjonen for Jo Strømgren Kompani vil løse seg fra og med 2019. Tildelingen av nye driftsmidler er fortsatt en uavklart sak, og det er en skam at ingen har kommet med konkrete forslag til løsninger på dette før nå i siste halvdel av 2018. For «A Better Place/The Door» er bare ett av mange eksempler på hva Strømgren er god for. Dette kan ikke være slutten.