På godfot med Cap Ferrat

Saint-Jean-Cap-Ferrat. Navnet oser av hæler høye som champagnestetter og solbriller på størrelse med sølvtallerkener, som er mørkere enn de franske elskerinners erotiske fantasier. Og ja da, her skjuler noen av Europas dyreste, pastellfargede drømmevillaene seg bak hekker som er høyere enn himmelen. Dog ikke høyere enn at de selv klarer å skotte ut over det lyseblå Middelhavet. Man har da kontroll på hvor naboens yacht er på vei!

Midt oppe på ryggen av halvøya troner Grand Hotel du Cap Ferrat, der folk som Ralph Lauren, Brigitte Bardot, Paul McCartney, Pablo Picasso og en håndfull Kennedyer har pleid å flanere. Der en cocktail koster et halvt feriebudsjett for oss vanlige dødelige. For ikke å snakke om en drømmenatt, eller plass ved michelinrestaurantbordet.

Ikke plass til deg, tenker du? Å jo da! Til og med i helt vanlige joggesko.

En dag i paradiset

Bare løs en heldagsbillett på den knallrosa, sukkertøysøte Villa Ephrussi de Rothschild, en av Frankrikes deiligste og mest unike villaer. Denne er nemlig helt og holdent skapt av én kvinne. Og ingen hvilken som helst kvinne, men den eksentriske baronesse Beatrice de Rothschild, datter av den kjente og styrtrike bankfamilien.

– De fleste mente at hun var en smule sprø. Men hun var egentlig bare en foregangskvinne for oss alle, temperamentsfull og med mange talenter, sier min lidenskapelige guide, Jaqueline Manciet, som viser meg rundt.

Men hun hadde en usedvanlig dårlig teft for menn. Ektemaken, den russiske jøden og baronen Maurice de Ephrussi – viste seg å være en skikkelig slubbert.

– Han var en gambler og familiens svarte får. Og ikke minst påførte han Beatrice plagsomme kjønnssykdommer, som gjorde at hun dessverre aldri kunne få barn. Senere skilte hun seg fra ham, noe som også var en stor skandale på den tida, forteller Manciet.

Les også: Eventyr i Marokko

Reiste verden rundt

I stedet dedikerte Beatrice seg til å reise verden rundt på egen hånd, spille tennis, ri, bli medlem av en flyklubb, kjøre bil – og ikke minst til å skape dette magiske slottet, med arvepengene etter den styrtrike faren. For å holde humøret oppe, inviterte hun dessuten på de mest elleville og overdådige fester. Flere av dem ble holdt inne i den digre, overbygde patioen i den nå knallrosa villaen, med flere etasjer med vakre bueganger og egen balkong til musikerne.

– Den er inspirert av et italiensk kloster som Beatrice forelsket seg i på en av sine reiser. Her holdt hun aftenkonserter, mens takhvelvingen ble lyst opp som en himmelhvelving full av «stjerner», forteller Manciet.

Baderommet var i orientalsk stil, med toalett og håndvask gjemt inn i hjørneskapene. Beatrice samlet også på vakre kunstgjenstander, tepper og porselen på reisene sine, som står utstilt i bygningen. Og ikke minst på eksotiske dyr og planter.

Les også: Helt Texas

Hundebryllup

Nede i de staselige salongene ble det holdt party for husets firbeinte, som selvsagt hadde sine egne, små rokokkomøbler. Da Beatrice inviterte til hundebryllup for de to yndlingshundene sine, ble også de prominente firbeinte i området invitert – ikledd slips og kjoler.

– Borgermesterens bulldogg kom i flosshatt, forteller Manciet.

Men det er oppe fra balkongen at eiendommens prakt virkelig tar pusten fra deg. Herfra har du utsikt over hele den franske hagen med dansende fontener og sirlige parkmønstre. Og til de dypblå buktene på begge sider av Cap Ferrat. Du får en følelse av å stå på broen av et skip, noe som også er meningen.

– Inspirasjonen kommer fra et cruise Beatrice gjorde med skipet Île de France. De 25 gartnerne som jobbet ute i hagen var til og med kledd i matrosdrakter. Beatrice likte å se på dem, forteller Manciet.

Ni temahager

Den praktfulle hagen er delt inn i ni ulike temaer. Her finner du blant annet en japansk hage, med zenhage og tretempel, en spansk hage og en herlig florentinsk gjem-deg-bort-hage, en steinhage full av gargoler og mystiske kirkerester, og en kaktushage.

– Det milde og solfylte klimaet får det meste til å vokse her, også eksotiske planter fra langt sørligere og tørrere strøk på kloden, forteller Manciet.

Du kan fint bruke en hel dag her, bare på å rusle rundt og oppdage de hundrevis av små stiene, nisjene, vannspeilene og små, vakre stillebenene og finurlige utsiktspunktene som dukker opp overalt. Nyte eimen av vill rosmarin, appelsinblomster og roser. Ta gjerne med en bok og slå seg ned en stund.

– Hagen er flott å besøke året rundt. Det er alltid er noe som blomstrer. Om våren er det kameliaene, tulipanene og orkideene. Og i mai er har vi en stor rosefestival, når de praktfulle rosebedene er på sitt fineste, påpeker Manciet, som forteller at blomsterprakten var enda mer overveldende vakker på Beatrices tid.

– Men den franske staten har ikke råd til å pleie hagen like godt, sier hun.

Etter sin død i 1934 donerte nemlig Beatrice villaen til det franske kunstinstituttet, som holder den i stand og åpent for publikum.

Er du glad i vakre blomster og vekster, har Rivieraen rundt 80 flere hager og parker som kan besøkes.

Spennende kyststi

Men vi skal ut og gå enda litt mer. For rundt halvøya Cap Ferrat slynger det seg en helt fantastisk, tolv kilometer lang kyststi, som er en del av Sentier du Littoral, et nettverk av gangveier og kyststier som går langs hele den vestre delen av Cote d’Azur. Du kan egentlig ta på deg joggeskoene i Cannes, og rusle hele veien, gjennom Monaco, helt til Italia. Blant høydepunktene er kyststistrekkene som går rundt Cap d´Antibes – og Cap Ferrat, som vi gyver løs på.

Du kan gå rett fra Ephrussi-villaen, eller starte i øyas lille jetsettnavle, Saint Jean. Herfra er det flere turalternativer. For en kort tur, rusler du rundt den østre odden, noe som tar en halvtime. Går du hele veien rundt øyas søndre spiss, bør du beregne to timer. Den seks kilometer lange etappen går på stier og trapper som er murt opp eller hogd inn i de steile, dramatiske klippene på sør- og vestsiden av halvøya. Flere steder er det også murt opp flotte sol- og badetrapper, så husk å ta med deg badetøy, når temperaturene innbyr til det.

Vær imidlertid obs på at det kan bli veldig varmt å gå turen i solsteiken i de heteste sommermånedene. Da bør du gå tidlig om morgenen, eller sent på ettermiddagen.

Villaveien

Underveis er det vanligvis også mulig å gå innom Villa Santo Sospir, kunstneren og filmskaperen Jean Cocteaus flotte villa, som er fylt med vakre fresker som han for det meste har malt selv – med litt hjelp av kompisen Pablo Picasso. Den er imidlertid under oppussing fram til 2020.

Imens nyter vi solgult blomsterflor og duftende pinjetrær på de smale – og til dels en smule luftige stiene.

– Vi pleier å gå turen rundt halvøya flere ganger i uka, forteller et fransk venninnepar, som vi møter ved fyrtårnet helt sør på halvøya.

Her befinner også en av relativt få vannposter på runden seg.

Dersom du følger klokka, ender du imidlertid til slutt opp i en av de beste av dem, i en fin badebukt nedenfor Ephrussi-villaens vestside. Her er det flere barer, der du kan nyte noe godt i glasset etter en forfriskende og velfortjent dukkert, med utsikt til den småbyen Villefranche-sur-Mer.

Der bør du ta lunsjen, om du ikke foretrekker å skåle mellom yachtene og seilbåtene i jetsettmarinaen i Saint Jean, på øyas østside, i stedet.

Fribyen

Vi haiker med bussen tilbake til Villefranche, der du kan nyte måltidet ute på kaikanten, når været er fint. Vi spiser syltede paprikaer og mye annet godt på Lou Bantry, og er veldig fornøyd med det. Byen har også en fin og meget populær sandstrand. En rusletur inne i de koselige smugene inne i gamlebyen, er også et must.

– Villefranch betyr egentlig «gratisby». Den var nemlig en frihavn i gamle dager, noe som også tiltrakk seg mange skurker – og gledespiker, forteller Charlotte Lotherington Molstad, som driver reiseselskapet Charlotte & Co, som skreddersyr reiser i området, der hun har bodd i i mer enn 26 år.

– Nå er dette et av rivieraens hotteste feriesteder, og både Tina Turner og Elton John har hus her. De siste årene har også mange eiendommer blitt kjøpt opp av styrtrike russere, forteller Lotherington Molstad, før hun geleider oss inn i en av byens vakreste, små hemmeligheter: Det vesle fiskerkapellet dedikert til St. Peter. Når du åpner dørene, åpenbarer Jean Cocteaus unike fresker seg både over vegger og tak.

Les også: Nice og Rivieraen er også ypperlig for familier - her får du tipsene

Gå helt til Nice

Fra Villefranche er det for øvrig også veldig fint å gå hele veien tilbake til Nice, rundt Cap de Nice, noe som tar cirka 45 minutter. Hele veien finnes det badeviker med oppmurte badetrapper og fristende solplatåer.

Turen tar deg også forbi kystens kuleste strandbar, Le Plongeoir, murt opp på toppen av to bitte små klipper. Her underholdes du av tøffinger i speedoer som kaster seg ut fra det skulpturelle stupetårnet som vrir seg omtrent rett opp fra mojitoene! Turen ender inne i den fargerike småbåthavna inne i Nice. Om du da ikke bare vil fortsette til milelange Promenade des Anglais, og videre helt til Cannes...