Kultur

Herlig møte mellom tvillingsjeler

Hvordan skal vi ta imot en kunstner som ser Edvard Munch som en intelligent og følsom kunstner? Vi skal omfavne og hylle henne. Marlene Dumas har skjønt noe viktig.

Dagsavisen anmelder

UTSTILLING

«Måneoppgang. Marlene Dumas & Edvard »

Kunstnernes hus, Oslo

Til 14. oktober

Det har ikke akkurat vært vanlig å se Edvard Munch (1863–1944) som en intelligent og gjennomtenkt kunstner. En mer alminnelig oppfatning er at han er følelsesstyrt, emosjonell og uberegnelig. En einstøing som ikke taklet forhold til kvinner og en som slet med sin egen psyke. Derfor skal vi være glade når Sørafrikansk-Nederlandske Marlene Dumas lager sin dialogutstilling ved å se «(…) ham som en intelligent kunster som gjennomtenkt og følsomt reflekterer over menneskelige forhold.»

«Måneoppgang» er blitt en veldig bra utstilling. Riktig nok skinner de hvite veggene så sterkt at de nesten blender deg. Men så fort du har vendt deg til det står bildene fram som en dramatisk og forførende symfoni av sterke uttrykk.

Marlene Dumas møter Munch på like fot. Hun er minst like sterk i sine ublue skildringer og vågale penselstrøk. Bildene hennes eksponerer eksistensiell angst samtidig som de er inntakende og forførende vakre. Hun er en mesterlig portrettmaler, til tross for at hun så å si aldri bruker levende modell. Dermed blir ansiktene hun fyller lerretene med universelle uttrykk for angst og smerte, glede og ekstase.

Les også: Årets utgave av Høstutstillingen er ikke så annerledes fra i fjor. Det er det som gjør den bra. (DA+)

Det tok sin tid før Marlene Dumas lærte å sette pris på Edvard Munchs kunst. Hun var på Munchmuseet og så en utstilling med «Alfa og Omega»-serien (1908–09) i 1981. Tidligere hadde hun ikke forstått hvorfor hun skulle interessere seg for en maler som fremstilte kvinnen som en vampyr, og som hadde store problemer med å knytte seg til kvinner. Men den gangen, i Oslo, forsto hun at Munch malte kjærlighetshistorier som var fulle av attraksjon, pasjon, tvil, lidelse og frastøting.

Saken fortsetter under bildet. 

Marlene Dumas jobber gjerne videre med maleriene. «Stop in the Name (of Love)» ble påbegynt i 2007 og fullført i 2016. FOTO: PETER COX/©MARLENE DUMAS

Marlene Dumas jobber gjerne videre med maleriene.«Stop in the Name (of Love)» ble påbegynt i 2007 og fullført i 2016. Foto: Peter Cox/©Marlene Dumas

«Alfa og Omega» ender med tragedie og den er full av skildringer av sex med dyr, men den skildrer også følelseslivet til de to allegoriske figurene Alfa og Omega med en intensitet som Dumas kunne kjenne seg igjen i. Det var akkurat slik hun ville male. Utstillingens tittel «Måneoppgang» er hentet fra «Alfa og Omega»-serien, og utstillingens signaturverk, Dumas’ «Omegas øyne» (2018), er inspirert av ett av motivene i Munchs serie.

Siden 1981 har Marlene Dumas (født 1953) utviklet seg til å bli en verdens viktigste samtidskunstnere. Hun stiller ut på de største museene verden over, siste prosjekt var den retrospektive utstillingen «The Image as Burden» på Stedelijk Museum i Amsterdam. Utstillingen ble også vist på Tate Modern i London og Fondation Beyeler i Basel. Før utstillingen på Munchmuseet stilte hun ut hos David Zwirner Galleries i New York i mai. Det var en intenst utstilling der hun for første gang illustrerte en tekst, Shakespeares «Venus and Adonis». Blekklaveringene i denne serien avslutter utstillingen i Munchmuseet.

Saken fortsetter under bildet. 

###

«Omega's Eyes» (2018) er inspirert av Edvard Munchs «Alfa og Omega»-serie. Foto: Kerry McFate

Dermed blir denne utstillingen (overfladisk sett) en vandring fra den ene tekstlig baserte serien til den andre. Det er selvfølgelig en altfor enkel måte å betrakte den på. Forbindelseslinjene til Edvard Munchs kunst er mange. Det gjør dette til en utstilling som gir innsikt og som utvider vår forståelse av begge kunstnere. Et positivt trekk er introduksjonen av seks store malerier av René Daniëls (født 1950), kollegaen som introduserte Marlene Dumas til Munchs kunst. Hans modernistiske tolkninger av månetematikken er et fint supplement i avdelingen som har samme tittel som utstillingen.

Les også: En mann skal ha falt ned i et av Anish Kapoors «uendelig» sorte hull. Han måtte på sykehus. (DA+)

Marlene Dumas er en kompleks kunstner som det er enkelt å forholde seg til. Hun har utviklet en teknikk der selv oljemaleriene ser lette og luftige ut, selv om fargene kan være mørke og tematikken tilsvarende tung. Kroppslige gleder og pubertale overraskelser går hånd i hånd med alvor, sjalusi og skam. Utstillingen er delt opp i temaer som «Å være ung», «Naken», «Fremmedgjøring» og «Å dø». Men selv om man skulle tro at alt dette bygger opp til en dyster utstilling, er (i hvert fall) min opplevelse det motsatte. Jeg gikk ut med en god opplevelse og lyst til å komme tilbake.