Kultur

Willkommen, bienvenue, welcome!

Alle må oppleve Berlin! står det på en gateplakat i denne tyske TV-serien. Det er bare å følge oppfordringen. Alle burde se «Babylon Berlin».

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 3

5

TV-DRAMA

«Babylon Berlin»

NRK1 TV på nett søndag. NRK1 mandag.

Det er nå vi trenger en mørk, brutal og spennende historie fra det gamle Berlin. For endelig er den her, serien som viser hvor langt tysk drama har kommet på bare noen få år. Etter gode dramaserier som «Ku’damm 56», «Ein anderer krieg», «Weissensee» og «Deutschland 83» er det «Babylon Berlin» sin tur til å begeistre.

Forsinket på grunn av rettighetskrangling i den tyske TV-bransjen har NRK hatt den på hylla lenge. Nå som den er premiereklar, er den forlengst blitt et TV-fenomen der ute. «Babylon Berlin» er basert på den bestselgende romanserien til Volker Kutscher. Hvor handlingen er lagt til mellomkrigstidas Berlin, en dramatisk og beryktet epoke i byens historie.

Dette er tidenes dyreste tyske TV-serie, og den dyreste ikke-engelskspråklige noensinne, med et budsjett på over 400 millioner kroner. Og det synes. Av alle film og TV- versjonene som er laget med Berlin i hovedrollen må denne være den mest elegante og tiltalende, i hvert fall siden Wim Wenders’ «Lidenskapens vinger». «Babylon Berlin» er laget i to sesonger til nå, med blant andre rutinerte Tom Tykwer («Løp Lola, løp», «Sense») bak TV-manuset. En tredje er underveis.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Serien skildrer en tøff storby med enorme forskjeller, hemmelige grupperinger som planlegger å velte det demokratiske tyske samfunn. Berlin er preget av voldsom politisk uro med aksjoner og demonstrasjoner av kommunister, nasjonalsosialister og anarkister, og et sagnomsust, hemningsløst natteliv av lettsindighet, rusmidler og laster av alle slag. Berlin var den mest frilynte, frigjorte og umoralske storbyen i Europa på denne tida.

Her jobber den ferske etterforskeren Gereon Rath i sedelighetspolitiet. Han har kommet fra Köln for å oppspore en pikant film som kan skape skandale, en ikke enkel jobb i en by hvor pornobransjen blomstrer. Han blir involvert i en drapssak han egentlig ikke har noe med å snuse i, og som involverer sovjetrusserne i byen, en gruppe kontrarevolusjonære russere som vil velte kommunistene hjemme, mektige bakpersoner, og et toglass med gull som alle vil ha.

Rath blir involvert med Lotte, en deltidsarbeidende arkivar med detektivteft som også jobber som prostituert på nattetid, som så mange andre unge kvinner i denne byen. Dette er menneskelige, sympatiske figurer, akkurat så sammensatte som man kan forvente i et kriminaldrama. Gereon Rath er også noen trekk triveligere enn kollegaene på politihuset, som Bruno Wolter, en tuba av en politimann, eksmilitær og langt fra den eneste på kammeret med nasjonalsosialistiske trekk.

I romanen, hvor den politiske situasjonen og uroen i byen er del av historien, skildres blant annet politifolks fascistiske forakt for politiske grupperinger og fattigfolk, og romanens skildring av et blomstrende jødehat i mange miljøer er fjerna med hviskelær – i hvert fall i de tre første episodene av serien. Om det ikke kan kalles revisjonisme, er unnlatelsen av disse delene en ufarliggjøring av romanhistorien, og en åpenbar kommersialisering av boka. Skildringa av den faktiske og vanskelige tyske fortida, er erstatta med fokuset på et mer tradisjonelt kriminalmysterium. Sånt gjør en TV-produsent for å unngå at en politisk ladet debatt om europeisk antisemittisme skremmer unna et stort internasjonalt publikum. Sammenlignet med boka har TV-skaperne valgt å dempe den politiske dimensjonen. Det er også svakheten ved TV-serien.

Men selv en småsensurert utgave av «Babylon Berlin» har kvalitetene som sikrer en stor TV-kveld. Dette er et periodedrama som byr på spenning og et skikkelig mysterium. Samt noen grep som syntes å være obligatoriske i krimserien. Ingen krim kan ha en politimann uten svakheter – derfor er detektiv Gereon Rath gjort litt mer forsoffen i TV-utgaven enn han er i romanen. Han lider av granatsjokk etter første verdenskrig, og tar morfindråper i skjul. Hans kumpan Lotte tråkker også i klisjeene, hun er gjort om til prostituert, og plassert i en lutfattig storfamilies ettroms slumleilighet hvor private intimsoner er ikke-eksisterende og renslighet en uoppnåelig dyd. Elendigheta er malt litt for tjukt på, som om scenene er henta fra en norsk sosialrealistisk NRK-serie anno 1976.

Den grelle fattigdommen står i sterk kontrast til Berlins arkitektur, og de lekreste visuelle sekvensene serien har å by på fra nattklubben Moka Efti. Nattklubbmusikken til serien er valgt ut av Bryan Ferry. Soundtracket byr på alt fra amerikansk jazz til den androgyne artistens Psycho Nichoros’ popavantgardiske opptreden og en modernistisk tolking av Griegs «I Dovregubbens hall».

Her er mye å se og høre. Fokuset på sovjetrusserne kan kanskje få sovjetkommunistromantikerne der ute til å sukke henført av alle de sovjetiske ikoniske grafiske uttrykkene som dukker opp.

Men først og fremst er «Babylon Berlin» en lekkert laget, fengende, spennende krim og et lettfordøyd periodedrama med episk historisk tilsnitt.

«Babylon Berlin» er høydepunktet av utenlandsk drama på en norsk TV-kanal i høst. Første sesong av serien er på åtte episoder. Sesong to ligger klar på NRK TV på nettet allerede, med premiere 18. oktober. Det er bare å sette av 16 timer til god TV, og gi «sehr gut» i karakter til NRKs innkjøpsavdeling som for over to år siden kjøpte inn rettighetene til dette TV-prosjektet omtrent før en episode var spilt inn.