Kultur

Slik unngår du sommerangrepene

Veps, svaner, elg og grevling er blant dyrene som kan ødelegge sommeridyllen. Oppfører du deg riktig, er det lett å unngå angrep.

Av Pernille Amdahl, NTB

Når sommeren er over, kan ifølge Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet et sted mellom 150 og 250 av oss være bitt av hoggorm. Antall stikk fra norske veps er høyst ukjent, men det er i alle fall kjent at opptil to personer hvert år får så alvorlige reaksjoner at de dør av det. Det er færre som dør etter å ha møtt hoggorm, og nesten ingen etter direkte møter med større dyr, fisker og fugler som kan finne på å hakke, bite, sparke eller forgifte oss på en eller annen måte.

– Møter du et vilt dyr, skal du først og fremst glede deg over synet og trekke deg tilbake, sier Olav Hjeljord, professor emeritus i viltbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hans første innskytelse er at det er svært få skader fra dyr i vår fauna. Usikkerhet og plager kan vi likevel oppleve, men det er flere muligheter til å beskytte seg og kommunisere. Det vil også skåne dyrene for stress.

Les også: Sommerens beste padleturer (+)

Elg og reinsdyr

– De fleste ville dyr er sky, og verken elg eller reinsdyr vil deg noe vondt i utgangspunktet. Vil du varsle at du kommer og ønsker å gå forbi, kan du løfte armene eller vinke forsiktig med dem. Da blir dyret oppmerksom på at du kommer, og viker gjerne av seg selv, sier Hjeljord.

Treffer du på en ku eller simle med kalv, er det vanskeligere.

- Mødrene er ekstra beskyttende og kan komme etter deg og true, for simlas del med senket gevir, hvis du har kommet for nær. Noen kan også finne på å dytte deg lett med forbeinet, men det er i det store og hele sjelden disse dyrene angriper, selv når de har unger, sier Olav Hjeljord, og gjentar sitt viktigste råd:

– Sørg for å ikke komme uforvarende på.

Foto: Gorm Kallestad/NTB scanpix

Grevling

Grevlingen er også sky. Den er helst ute i mørket, angriper svært sjelden og bare når den blir truet.

– En grevling som har laget hi og stiftet familie i hagen din, vil beskytte seg. Hvesing og knurring fra hiet kan høres aggressivt ut, men grevlingen tar sjelden med seg disse lydene ut på tur, sier Olav Hjeljord.

– Som oftest løper den skremt av gårde når den møter folk. Og det er helt feil at den biter til det knaser i beinet ditt.

Det kan være beroligende å vite at grevlingens favorittmat ikke er mer spennende enn meitemark.

Bjørn

Bjørn er et sjeldent syn i Norge, og man skal langt tilbake på 1900-tallet for å finne historier om at den har skadd mennesker.

– Blir du likevel skremt, bør du ikke snu og løpe unna, det kan vekke jaktinstinktet i dyret, sier Hjeljord. – Trekk deg heller rolig tilbake.

Veps, bie og humle

Veps er i likhet med bier og humler mest opptatt av å verne boet og flokken sin.

– Er du for nær et vepsebol, vil vepsen kunne stikke, sier Tone Birkmo, professor i entomologi på NMBU.

– Det er lurt å fjerne bol på steder du pleier å oppholde deg. Gjør det helst tidlig i sesongen. Ellers er det klokt å være rolig. Ikke reis deg opp hvis du sitter, og ikke veiv og fekt når det kommer veps flygende. Pass deg når du spiser, vepsen sitter ofte på maten din fordi den har behov for mange typer næring; både søtt og proteiner. Bier og humler er mest opptatt av å få i seg pollen, og forstyrrer ikke like ofte mennesker som spiser. Men sørg for at du ikke truer dem heller, eller tråkker på dem.

Annethvert år sies det å være såkalt vepseår, og i år med partall er vepsebestanden vanligvis større. Ifølge forsker Frode Ødegaard ligger 2018 an til å bli et godt vepseår.

– Det ser ut til å bli bra med veps i juli og august, forklarer insektforskeren, som legger til at det spesielt i Sør-Norge vil bli godt over gjennomsnittlig med veps.

Høysesongen for veps er på sensommeren.

Mygg

Det er ikke mulig å kommunisere eller sende vennligsinnede signaler til myggen. Den går etter instinkter, har i våre øyne onde hensikter og kommer for å suge av blodet ditt. Det samme gjelder knotten.

– Beskytt deg med myggmiddel, kle deg godt, eller la være å oppholde deg der myggen er. Det er som regel vi som oppsøker myggens favorittsteder, i skogen eller ved fuktige steder, og da er det ikke myggens oppgave å flytte seg, sier Tone Birkmo.

Svane

Olav Hjeljord minner om at dyr også er individer.

– Noen er mindre hissige enn andre. Blant svanene finnes det noen svært aggressive individer, som ''Havnesjefen'' i Os, som vi ble kjent med i mediene i fjor sommer.

– Svaner er veldig opptatt av reviret sitt, og det er vanskelig for mennesker å forhandle med dem for å få tilgang til områdene de regner som sine. Det beste er å vente på tur, se an situasjonen og unngå å provosere, sier Hjeljord.

Vær gjerne ekstra obs på hanner, som kan være mer hissige enn hunner. Hannene kjennes igjen på de litt større knoppene på nebbet (hos knoppsvanen), og de holder gjerne vingene mer oppreist enn hunnene gjør.

Måke

– Lar vi ofte mat bli liggende etter oss, kan vi inspirere fuglene til å bli mer dristige. Også blant måkene er det noen aggressive individer, og det er liten nytte i å krangle med dem. Det mest fornuftige er å holde seg unna måker som har funnet ut at de kan snappe maten ut av hendene våre, sier Olav Hjeljord.

- Prøv å hindre at måker bygger reder på hustak og steder med mye folk ved å sette opp for eksempel pigger eller falske dyr som skremmer dem, er rådet fra Einar Strømnes som er zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Hoggorm

Også hoggormen venter med å angripe til den føler seg truet. Går du med tunge skritt på en vei, vil den skremmes unna. Kommer du derimot overraskende på ormen med stille skritt i et kratt, kan den angripe.

– Vær godt skodd, og ha tykke sokker på beina, er rådet fra Olav Hjeljord.

Preben Ottesen fra Folkehelseinstituttet ber de som er utsatt for sterke allergiske reaksjoner, om å ha med motgift på tur.

– Man kan få en adrenalinsprøyte på resept som skal settes i låret så raskt som mulig. Etter det bør man skynde seg til legen.

– Mange av hoggormbittene er også bare skremmebitt og er ikke giftige, legger han til.

Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Fjesing

Fjesingen er lett å stikke seg på om man kommer borti den. Den gjemmer seg gjerne på sandbunn og regnes som en av Nord-Europas giftigste saltvannsfisker. Stikkene gir ifølge Folkehelseinstituttet en intens smerte, hevelse og en generell følelse av uvelhet.

Store mengder fjesing langs kysten i Sør-Norge i år forklares med høy temperatur i vannet. Hold deg unna denne fisken!

Gjedde

Gjedda kan finne på å bite folk i beinet.

- Kanskje blir den forvirret av en plaskelyd der den ligger i sivet og venter på et bytte, sier zoolog Einar Strømnes.

- Når den oppdager at det er et helt menneske og ikke en liten gnager, slipper den taket ganske raskt. Men den er en notorisk rovfisk, med en eksplosiv jaktteknikk, sier han.

Mange kommer greit fra det med skrekken. Noen ganger går det betennelse i såret, så det er lurt å rense det godt om man blir bitt. Gjedda trives best i rolig vann, på grunner og i siv og stille elver. Vil du unngå den, svøm på dypet - eller velg saltvann.

(NTB)

Mer fra Dagsavisen