Eventyr er ordet Aurora Aksnes selv bruker om innspillingen av sine nye låter, i et studio i Provence i Frankrike. Et lite slott ved siden av en vingård.
– Det var helt magisk. Det var et skap der som ser ut som det de fant Narnia i. Det går an å høre hvor vi har vært og spilt det inn, at vi hadde det fint, og spiste god mat, forteller hun.
Dagen etter at vi snakket sammen kommer enda en nyhet med eventyr i seg: Aurora synger «Baby Mine» i den kommende «Dumbo»-filmen til Tim Burton, en ny versjon av vuggesangen fra Disney-klassikeren fra 1941, som i mellomtiden også er spilt inn av Art Garfunkel, Brian Wilson, Alison Krauss og en rekke andre.
Les også: – Godt å se at kvinner drar prosjektene sine
Kontrastsamfunnet
Aurora er i første omgang tilbake med singelen «Queendom», som både er en stor musikalsk erklæring, og et sterkt innholdsmessig budskap.
En feiring av forskjeller, sier hun selv. «The underdogs are my lions/The silent ones are my choir/The women will be my soldiers/With the weight of life on their shoulders», synger hun i de første linjene i sangen.
– Det første verset er om kontrastsamfunnet. Om de som ikke blir respektert, fordi de ikke tar plass selv, de får her plassen de fortjener. Så er det de introverte, som ikke blir hørt, de blir hørt her. Og kvinnene som gjennom historien ikke har fått lov til ... det meste, forklarer hun.
(Saken fortsetter under bildet)
Utfordrende video
«Queendom» kommer med en video der Aurora opptrer sammen en dansetropp, med nærkontakt på tvers av hudfarge, men gjerne samme kjønn. Allerede tidlige stillbilder fra videoen fikk enkelte fans til å reagere negativt. Men videoen har fått leve sitt liv.
– Videoen er en visuell oversettelse av «Queendom». Den er inkluderende og myk. Den er sterk, og sensuell men også sårbar. Det er viktig å få fram et fellesskap. Danserne i videoen er alltid ani hverandre, sier Aurora.
«Ani» er et vestlandsk ord for berøring. Og denne videoen berører i dobbelt forstand.
– Den skal vise at mennesker hører sammen. Uansett hvem du er. Jeg visste noen ikke kom til å like dette så godt. Men det er interessant å se hvordan folk reagerer når de blir utfordret litt, sier Aurora.
Les også: Se bildene fra Musikkfest Oslo
En kampsang
Hun forteller at «Queendom» bærer ideer hun har hatt med seg siden hun var 13, men har funnet sin endelige form i studio, sammen med nye samarbeidspartnere.
Låten har en stor, dansevennlig produksjon, men den kommer også ut i en versjon med bare cello og harpe.
– «Queendom» er en bra begynnelse på albumet. Et anthem for dem som trenger det, sier Aurora, om dette ordet for en sang som vi ikke har noen god oversettelse for på norsk, en mellomting mellom kampsang og hymne.
Mye på hjertet
Albumet var egentlig ferdig innspilt i Frankrike i vinter, forteller Aurora.
– Men for noen uker siden begynte jeg å endre på ting, og så ble det større endringer, og nå blir albumet større også. Tittelen er foreløpig hemmelig. Men alt det inneholder har en rød tråd. Albumet er inspirert av urmusikk. Folkemusikk fra mange kulturer. Måten jeg synger på, som jeg gjør i «Queendom», magesang uten ord. Å bare synge det som føles rett, sier hun.
– «Queendom» er ikke et sammendrag av albumet, men en invitasjon inn i denne verdenen. Noen av sangene er mer direkte enn før. Det handler ikke alltid om å drømme seg vekk, men å lære å se verden slik som den er. Noen sanger er fortsettelse av noen av sangene fra det første albumet. Alt henger sammen som et nervesystem. Det er ganske mye informasjon i dette albumet. Jeg har alltid hatt mye på hjertet. Jeg filosoferer mye. Men for noen kan dette også bare få være musikk.
Anmeldelse: Ulykkelige Lykke
Ble syk
Da vi sist intervjuet Aurora, i Roskilde for to år siden, var det et hovedpoeng hvor fort alt gikk. Aurora var over alt denne sommeren, og fortalte at hun hadde sine rutiner for å holde begge beina på jorda. 2016 endte med over 200 konserter, i ett tilfelle sju land i løpet av ei uke.
– Jeg er flink til å jobbe hardt, og ikke gi meg før det virkelig ikke går an å fortsette mer. Men til slutt ble jeg syk, sier hun nå.
Det ble nødvendig å trekke seg litt tilbake i fjor. Men bare litt, i noen uker.
– Alle rundt meg er blitt flinkere til å si nei, på mine vegne. Jeg har funnet en fin balanse nå. Det blir en annen energi i hele prosjektet med litt mer fri imellom. I år skal jeg på ferie til Asia. Og så har jeg kjøpt seilbåt som foreldrene mine og jeg kan være masse på. Vi er kjempeglade i havet.
Aurora skal likevel gjøre en rekke festivalopptredener i sommer også, men ikke fullt så hektisk som før, og ikke så mange av dem i Norge. Malakoff på Nordfjordeid, Stavernfestivalen, Pstereo i Trondheim og ONS i Stavanger er blant stedene som får besøk.
Brukte klær
Midt i alt dette lager selskapet Flimmer Film en dokumentar om Auroras hektiske liv og væremåte de siste årene.
– De har filmet meg i to år. Men jeg tenker ikke så mye over det, det er ikke så viktig hvordan jeg ser ut, eller tar meg ut sier hun.
Men Aurora ser fortsatt ut som bare seg selv.
– Jeg liker å ha på meg veldig mye på en gang. Det meste jeg går med er gamle eller brukte klær. Dette er sånn jeg liker å kle meg til hverdags. Om jeg vil være mer anonym en dag, så eier jeg ingen ting jeg kan ha på meg. Og da blir jeg stort sett inne.
– Jeg har alltid likt å føle meg som meg selv hver dag, med klærne som en rustning. Det tar ikke så mye tid, man slenger egentlig bare på seg det man vil! Jeg liker å se ut som jeg føler meg på innsiden. Og på innsiden her er det jo mye rart!
