Kultur

Helt til å dø av

«Killing Eve» er vårens beste dramaserie, en agentserie laget av skuespilleren omtalt som det morsomste som har skjedd TV siden Ricky Gervais.

Bilde 1 av 0

Hun heter Phoebe Waller-Bridge (32), og er blitt kjent som hun som har forandra TV-komedien, slik «The Office» gjorde tidlig på 2000-tallet. Årsaken til det er «Fleabag», en av de morsomste, frekkeste og elegant absurde komediene som har kommet fra Storbritannia på lenge – og så grov at den hadde fått Benny Hill til å rødme.

Stjernetalent

«Fleabag» er en skildring av kvinnelig seksualitet som ikke tar omveier, noe som har skapt sammenligninger til feministisk banebrytende TV som «Girls». Hovedpersonen er bare omtalt som Fleabag, strengt tatt et rop om hjelp på to bein. Serien er prisbelønt, og gjorde Waller-Bridge til en stor stjerne.

Med «Killing Eve» har genierklæringene og jubelropene ingen ende. Agentserien har i løpet av våren blitt en real snakkis blant seriefans der ute på nettet. Den fortjener oppmerksomheten. «Killing Eve» er en ny variant av agentserien, med en kvinnelig etterretningsbyråkrat i hovedrollen, på jakt etter en forholdsvis skremmende kvinnelig snikmorder.

Til tross for at det begås blodige drap underveis, preges handlingen av en munter og nedpå tone, noe som får de grusomme hendelsene til å gjør mer inntrykk.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Drepende morsomt

«Killing Eve» handler om Eve Polastri, spilt av Sandra Oh fra «Grey’s Anatomy» som får oppgaven å stoppe den kaldblodige psykopaten Villanelle, en profesjonell snikmorder som har hele verden som sin blodige boltreplass. Hun liker oppmerksomheten fra Eve, selv om oppdragsgiverne og kontakten hennes (Kim Bodnia) blir bekymret. Det starter en katt og mus-lek mellom den uredde Eve og morderen Oksana, kalt Villanelle, muligens den mest fascinerende kvinnelige snikmorder sett siden «Nikita» og «Leon».

Det er ikke til å unngå at Eve og Villanelle tester hverandres grenser underveis, men «Killing Eve» er den rake motsetning til vår tids overdrevne og stadig mer krakilske machoactionhistorier type Jason Bourne.

Phoebe Waller-Bridge har også gitt serien et intelligent, humoristisk og sexy glimt i øyet hele veien. At hun står bak to serier skapt, skrevet og spilt av kvinner, er en styrkedemonstrasjon i en bransje preget og drevet av menn.

«Killing Eve»-fansen kan glede seg over at BBC for lengst har bedt om en sesong to. Den kan Waller-Bridge begynne på nå som hun er ferdig med opptakene til «Solo: A Star Wars Story», hvor hun spiller androiden L3-37. Den siste uka har hun blitt sitert overalt etter at hun var med på Graham Nortons talkshow og fortalte at hun aldri hadde sett en «Star Wars»-film, og ikke visste hva en «droide» var noe heller. Hun fikk rollen i Han Solo-filmen likevel.

Komiker/skuespiller/serieskaper/manusforfatter Phoebe Waller-Bridge er teaterskolert og har mange sceneroller og teaterstykker bak seg, samt en rekke mindre roller i britiske TV-serier. For to år siden var hun med i og skrev for komedien «Crashing», en absurd sitcom hvor hun spiller Lulu, en like keitete type som Fleabag.

«Fleabag»» i seks deler er basert på soloforestillingen hennes om en umoden, egoistisk kvinne i 30-åra. Denne Fleabag er en ego og usikker type, kronisk opptatt av menn, ganske ekkel, en keitete, umoden voksen som alltid er ute etter nytelse, bekreftelse og enkleste utvei, men som alltid roter det til. Hun juger og sårer folk rundt seg, typer som strengt tatt er like triste og fortapte som Fleabag selv – søsteren, svogeren, faren, stemoren, eksen og de tilfeldige mannlige bekjentskapene. Samtidig er ikke komedien bekmørk.

«Killing Eve»-aktuelle Kim Bodnia: – Likestilling har vært viktig for meg

Mørk humanisme

Phoebe Waller-Bridge er ikke redd for å bruke menneskets mørke sider når hun skaper karakterer. Da hun utviklet Villanelle i «Killing Eve», snakket hun mye om psykopatens natur med fagfolk i psykiatrien, har hun fortalt Vogue i et av mange intervjuer det siste året. Samtidig har serieskaperen mye hjerte for figurene sine, og vi skjønner at bak ligger det menneskelig svakheter, usikkerhet, sorg og savn, redsel og sjelevond ensomhet i en moderne storbytilværelse.

– Jeg liker menneskelig smerte, har hun slått fast i The Guardian.

Til neste år skal serieskaperen by på flere dysfunksjonelle mennesker generelt, og dysfunksjonelle kvinner spesielt, når de neste episodene av «Fleabag» og «Killing Eve» kommer.

Mer fra Dagsavisen