Kultur

– USA er bygd på folkemord og slaveri

– Den drittsekken hadde alle muligheter til å snakke kjærlighet og ikke hat, og så velger han hatet og Ku Klux Klan, sier Spike Lee om Donald Trumps håndtering av Charlottesville-tragedien.

1 av 3

CANNES (Dagsavisen): Spike Lee er i strålende humør når Dagsavisen treffer han på toppen av filmpalasset i Cannes. Han hoier, ler seg fillete, klapper og hever armen med knyttet neve. Grunnen er åpenbar. USAs mest rasende regissør har konsentrert sinnet sitt i en forrykende komedie som har verdenspremiere under årets Cannes-festival, og mottakelsen og kritikkene er overveldende.

Ikke siden «Do The Right Thing» og «Malcolm X» har han greid å kombinere politisk aktivisme med filmkunst på en så medrivende og helhetlig måte som i komedien «BlacKkKlansman». Selv om handlingen ligger snart fem tiår tilbake i tid, henger han bjella på dagens Donald Trump, alt-Breit og høyresiden. Utløserens navn nekter han å ta i sin munn, men kaller han bare «motherfucker» og langt mindre flatterende kallenavn.

– Unnskyld språket, men vi lever i så ekstreme tider at det er umulig å ikke banne, sier han og gjentar sin egen tirade fra pressekonferansen der han gikk rett i strupen på Donald Trump.

– Etter slike hendelser som Charlottesville, etter politivolden mot svarte, så er det naturlig at folket snur seg mot sin leder og forventer hjelp derfra. I stedet blir de møtt med mer av det samme. Nå må vi våkne. Hatet sprer seg ikke bare i USA. Derfor er ikke «BlacKkKlansman» en film som kun gjelder det svarte Amerika. Vi har ikke annet valg enn å kjempe, sier Spike Lee.

Les også: – Kan vente flere slike angrep

Svart mann i KKK

Det var «Get Out»-regissør Jordan Peele som ga han historien om den svarte politimannen som i 1979 greide å infiltrere rasistorganisasjonen Ku Klux Klan (KKK), og gjennom det knytte kontakt til republikaneren og KKK-lederen David Duke. Rob Stallworth brukte telefonen som kommunikasjonsmiddel til en avdeling av klanen i Colorado. Gjennom rasende tirader mot svarte og jøder ble han invitert inn i den innerste sirkelen. Til møtene og andre treff sendte Stallworth sin hvite kollega Flip Zimmermann, som på Robs diktat ikledde seg hans påståtte holdninger og væremåte. Slik avdekket de hatkriminalitet, mordplanene på svarte aktivister og republikaneren David Dukes tilknytning til KKK.

Spike Lee har valgt satiren og komedien som form, og Stallworth og Flip Zimmermann spilles av henholdsvis John David Washington og Adam Driver. Men det er alvor også, som de ekte bildene fra Charlottesville der en nynazist med overlegg meier ned motdemonstranter med bil.

– Tragedien i Charlottesville skjedde etter at innspillingen var ferdig, men da jeg så bildene fra tragedien, så hvordan bilen skar inn i folkemengden og like etter fikk vite at aktivisten Heather Heyer ble drept av den drittsekken, så visste jeg at den scenen skulle inn i filmen på en eller annen måte, sier han og mener Charlottesville-tragedien var en vekker for alle.

Les også: En ny generasjon rasister i vekst

– Men det var ikke jeg som skrev inn scenen i filmen, den skrev seg selv inn, akkurat som David Duke, hataktivistene og drittsekken jeg ikke kommer til å si navnet på, skrev seg inn i filmen av seg selv da de dukket opp på arenaen. De ga oss en sluttscene på filmen som var mye bedre enn noe jeg selv kunne kommet opp med. Dessverre, sier Spike Lee, som gjennom hele sin karriere har brukt humor, popkultur, historiske referanser og aktivistikoner for å komme rasisme og klasseskille til livs.

Kapitaliserer på frykten

I «BlacKkKlansman» lar han for eksempel Harry Belafonte være den gamle ledestjernen som var tidsvitne til KKK-lynsjingen av svarte i sørstatene.

– Ja. Det er dessverre noen som ikke har skjønt at de tapte den amerikanske borgerkrigen, og de har kommet til makten. De forente stater i Amerika er bygd på folkemord og slaveri. Folkemordet på urbefolkningen og forbrytelsen mot det afrikanske folket. Og det er ikke annerledes i dag, sier han.

– Det er disse kreftene som fortsatt kapitaliserer på frykten de skaper ved å piske opp hatet mot immigranter, og ikke bare i USA. Det ekstreme høyre er på frammarsj i store deler av verden, som Frankrike, i Tyskland, i England med Brexit. De selger frykt, og retorikken de bruker er ikke ny. «America first» var et slogan som amerikanske nazister og KKK brukte på 1920-30-tallet. Dette plukker hva vi nå skal kalle han opp og bruker det på nytt. Historien gjentar seg.

– Derfor hastet det med å få ut denne filmen?

– Jeg visste vi hadde dårlig tid. Da vi skrev alle kontraktene vedrørende produksjon og lansering stilte jeg ett krav. Glem Oscar og den såkalte Oscar-sesongen, denne filmen er bedre enn som så. Da jeg finleste kalenderen og så at 10. august er en fredag, på dagen ett år etter Charlottesville. Da skal filmen ut. Det er ingen annen dato som er aktuell, en dato jeg ser sikker på at alle høyrerasistene vil samles i Charlottesville for å marsjere igjen, også fordi rettssaken mot mannen som kjørte bilen inn i folkemengden starter i Charlottesville mandag 6. august. Gateslaget ble en miniatyrutgave av borgerkrigen. Den uka i august vil Charlottesville være et Amerikas «ground zero», sier han med henvisning til tomten der de terrorrammede tvillingtårnene sto i New York.

Les også: Moren til drapsoffer i Charlottesville nekter å snakke med Trump

Riv Columbus

Han ser likevel håp i at alle statuene og minnesmerkene etter sørstatenes helter rives ned. I Charlottesville er det statuen av general Robert E. Lee som skaper uroen, men det samme skjer flere steder i sørstatene.

– I New Orleans er for eksempel alle de gamle sørstatsgeneralene fra borgerkrigen pakket ned. Den neste som ryker er statuen av Christofer Columbus i New York, føkk han! Jeg vet det er mange italienskamerikanere som føler annerledes, men jeg mener at der den står rett foran Time Warner-bygningen i New York, hører den ikke hjemme lenger.

Spike Lee forteller hva slutten på «BlacKkKlansman» egentlig skulle vært i stedet for de virkelige bildene fra Charlottesville, men for ikke å røpe noe vesentlig av handlingen kan man trygt si at det handler om en scene som viser at det KKK står for er høyaktuelt også i dag.

– Det fortsetter, og Gud som det fortsetter. Det fikk vi beviset for med Charlottesville. Jeg vet ikke hva faen det er som skjer, men det jeg vet er at den fyren i Det hvite hus er allmektig og alt som sies mot han blir «trumpetert» som løgner og falske nyheter. Og den samme mannen sitter på kofferten med atomknappen? Jeg vet den eksisterer, jeg så den sammen med Barack Obama da verden så litt bedre ut, sier Spike Lee, og legger til med henvisning til den gode mottakelsen av filmen i Cannes: – Jeg driter i hva kritikerne sier, denne filmen skal vi ta til verdens ende og bortenfor. Vi lar oss ikke stanse!