– Sannelig på tide!
Svaret kommer spontant fra Kathrine Nedrejord idet hun får høre at hun er første kvinnelige husdramatiker i Nationaltheatrets historie.
Les også: – Gjør deg klar til et møte med Hjørdis, Hedda og Hilde, kvinner som ikke nøler med å ta for seg
– Enestående
– Ibsen er verdens nest mest spilte dramatiker, etter Shakespeare. Så har vi Fosse og Lygre, og vi snakker ofte om å skrive i tradisjonen etter disse. Men Kathrine Nedrejord gjør ikke det. Hun har en helt egen stemme, ligner ikke på noen som har vært før. Det er enestående, sier Nationaltheatrets sjef, Hanne Tømta.
Det er store ord. Ikke minst for en som aldri har fått satt opp stykkene sine på en norsk scene, utenom under Dramatikkfestivalen.
– Det er ganske stort at når jeg først skal debutere på et norsk teater, så skjer det på Nationaltheatret, sier Kathrine Nedrejord (30) til Dagsavisen.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Fra Finnmark
Hun kommer fra Kjøllefjord i Finnmark, men har bodd de siste seks årene i Paris. Har gitt ut romanene «Transitt» (2010) og «Trengsel» (2014) og ungdomsromanen «Hvem er jeg når du blir borte» (2016). Dessuten to scenetekster.
– «Brent jord» handler om okkupasjonen av Finnmark under andre verdenskrig. «Internert» handler om statens fornorskningspolitikk overfor samene. Den var nådeløs. Samiske barn ble tatt bort fra foreldrene sine og sendt på internat for å lære norsk, sier Nedrejord.
Hun har selv samisk bakgrunn.
– Det samiske betyr veldig mye for meg. Men Kjøllefjord er ikke som Karasjok, som er nitti prosent samisk. Mammaen min kommer derfra, og er veldig stolt av det samiske. Mens pappa er kystsame, som har vært forbundet med skam. Jeg er vokst opp mellom stoltheten og skammen. Det er en berikelse å ha ett bein i det samiske og ett i det norske. Identitet og røtter er utrolig viktig for meg. Folk tenker kanskje ikke at det samiske er så ulikt det norske, men det er det.
Les også: – Det er beklagelig at ikke norske medier i større grad overvåker den samiske minoriteten
Ufortalte historier
Og den norske sentralmaktas behandling av den samiske minoriteten er ikke akkurat noe å juble stort over.
– Jeg vil ikke kalle det jeg har gjort hittil for politisk teater. Om jeg ønsket at det skulle være et partsinnlegg, kunne jeg skrevet leserbrev i avisa. Det er ikke propaganda. Og samene framstilles ikke bedre enn andre. Samtidig er det politisk å dra fram historier som i liten grad er blitt fortalt. Å framheve og sette søkelys på hvilke overgrep samene er blitt utsatt for har føltes viktig for meg, sier Kathrine Nedrejord.
Les også: Denne utstillingen drar deg tilbake til Alta-konflikten (DA+)
Fortvilelse
Hun planlegger flere historier fra Finnmark. Til høsten kommer det ny roman, kanskje også en ungdomsbok.
Men i motsetning til «Brent jord» og «Internert», kommer prosjektet hun skal jobbe med som husdramatiker ved Nationaltheatret neppe til å ta opp tematikk fra nord.
– Jeg har en idé til et stykke som handler om å bli satt på prøve i livet. Vi er så vant til å kunne velge, til å ta egne avgjørelser. Men hva når noe plutselig griper inn i livet ditt og forandrer det, uten at du kan gjøre noe fra eller til? Det skal bli et stykke om fortvilelse, har jeg tenkt.
Les også: Han har aids, men kaller det kreft (DA+)
