– Nå tar regjeringen inn to nye prinsipper som slår hverandre i hjel, sier forbundsleder Knut Alfsen i Norsk Skuespillerforbund.
Han er en av flere representanter som på vegne av Kunstner-Norge kritiserer regjeringens forslag til ny åndsverklov, som skal regulere kunstnernes rett til alle kunstneriske uttrykk, som musikkuttrykk, scenekunst, tekst og bilder.
– Det ene prinsippet er at en rettighetshaver ikke har overdratt flere rettigheter enn det som står helt spesifikt i en individuell kontrakt. Det andre går ut på at en arbeidsgiver får overdratt alle rettigheter dersom det ikke er inngått avtale om noe annet, sier han.
– Det ene sier at arbeidsgiver trenger tydelig avtale, og det andre sier at arbeidsgiver ikke gjør det. Vi liker det første prinsippet, men ikke det andre.
Protest
I forbindelse med at forslaget om ny åndsverklov behandles i Stortinget 15. mai, har norske kunstnere gått sammen for å protestere, blant annet i form av en revidert utgave av åndsverkloven i bokformat.
Her har over 50 kunstnere bidratt med fotnoter, blant andre «Heimebane»-hovedrolleinnehaver Ane Dahl Torp:
«Vi skuespillere er vant til å vente på Godot – nå venter vi på en åndsverklov som verner om rettighetshaverne». Mens regissør og manusforfatter Joachim Trier mener at «Norge var blant de første i verden med en åndsverkslovgivning allerede i 1741, og siden har all norsk kunst vært skapt under disse grunnverdiene. Å utfordre åndsverklovens grunnleggende premiss nå er fullstendig historieløst.»
Norsk Skuespillerforbund, Norske Filmregissører, NOPA, GramArt og Grafill er aktørene bak samarbeidet, og i skrivende stund er det forhåndsbestilt rundt 700 bøker.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Tre krav
Behandlingen av åndsverkloven skulle opprinnelig gjøres i 2017, men ble utsatt etter massive protester fra et samla Kunstner-Norge, gjennom kampanjen #utenmusikk.
Særlig ble paragraf 71 mye omtalt. Denne ønsker kunstnerne i dag å fjerne helt, som ett av tre krav som nå stilles til politikerne.
«Forslaget om overdragelse av opphavsrett i ansettelses- og oppdragsforhold møtte stor protest på denne tida i fjor, og med god grunn. Det vil uten tvil svekke kunstnernes reelle forhandlingsposisjon», heter det i presseskrivet signert Marthe Vee i NOPA, Cathrine Finstad i Grafill, Marianne Kleven i Norske Filmregissører, Anders Nielsen i GramArt, i tillegg til Alfsen i Skuespillerforbundet.
Ønsker tydelighet
– Vi ønsker at det skal være veldig tydelig hva man overdrar. Man skal ikke overdra alle rettigheter sammen med ansettelseskontrakten, bare det som arbeidsgiveren trenger i første omgang, sier Alfsen.
Han mener åndsverkloven må bli mye tydeligere.
De to andre kravene kunstnerne stiller til politikerne går ut på å gjøre det såkalte spesialitetsprinsippet om til en regel; at en oppdragsgiver ikke har rett til å bruke et verk fra en kunstner på andre måter, enn det som er fastsatt. Det siste kravet går på retten til et rimelig vederlag.
Gode avtaler viktigst
– Det er viktig å ha gode avtaler. En god avtale er en avtale hvor begge parter opplever at de får en rimelig andel av den verdien som er skapt, sier Alfsen.
– Etter mitt syn er det viktigste med åndsverkloven det at den skal bidra til at det blir laget gode avtaler.
Forhandlinger
– Komiteen er i forhandlinger om loven i disse dager, svarer Anette Trettebergstuen som representerer Arbeiderpartiet i familie- og kulturkomiteen som leverer sin innstilling.
– Resultater skal være klart om en ukes tid. Det er derfor for tidlig å uttale seg om enkeltelementene i den, sier hun.
Ifølge Aftenposten leveres innstillingen fra familie- og kulturkomiteen 8. mai.
