– «Sabotør» er en tragisk historie forkledd som en gutta på skauen-fortelling. Det handler om sprengningen av politihovedkvarteret og andre sabotasjeaksjoner, men det handler også om at Osvald-gruppen ikke fikk den honnøren de fortjente etter krigen.
Dette sier serietegner John S. Jamtli. Mandag 9. april, på årsdagen for den tyske okkupasjonen i 1940, utgir han «Sabotøren»: En omfattende 100-siders actiontegneserie fra andre verdenskrig, løst basert på historien om motstandskjemperne i den kommunistiske Osvald-gruppen.
– Bestefaren min satt selv på Falstad fangeleir, og jeg har lenge ønsket å lage en serie om andre verdenskrig, sier Jamtli.
Les også: Sabotøren Sunde
«Dass»
I 2016 tegnet han den biografiske serien «Dass» etter manus av Vegard Skogmo, om dikterpresten Petter Dass. Han har også laget science fiction-serien «Annunaki» sammen med Håvard Johansen. «Sabotør» er hans første soloutgivelse, tegnet i actionfylt stil, etter modell av fransk-belgiske klassikere som Sprint og Tintin – og den nye norske seriesuksessen Kruger & Krogh, en fiktiv agenthistorie fra et historisk korrekt Oslo på 60-tallet.
– Da jeg leste Kruger & Krogh, tenkte jeg at det burde vært laget en slik serie om andre verdenskrig, i denne tegnestilen. Og da jeg begynte å gjøre research på andre verdenskrig i Norge, ble jeg fort interessert i historien om Osvald-gruppen. Hovedmannen Asbjørn Sunde ble beskrevet som nesten en Rambo-aktig figur, en hardbarket fyr med mange sabotasjeaksjoner bak seg, forteller Jamtli.
Osvald var dekknavnet for Asbjørn Sunde, og serien skildrer flere av de spektakulære sabotasjeaksjonene som ble utført av motstandsgruppa han ledet. Seriens hovedperson er dels basert på Jamtlis bestefar, og både Asbjørn Sunde og den beryktede nazi-agenten Henry Rinnan er med som seg selv.
– Historien om bestefaren min var ikke helt dramatisk nok. Etter Falstad kom han seg over til Skottland, der han fikk trening som commandosoldat, og under opptreningen tok krigen slutt, slik at han aldri kom i kamp, sier Jamtli.
– Jeg ville ikke lage en vanlig biografisk serie, jeg ville ta utgangspunkt i en virkelig hendelse og lage en spennende historie rundt, slik det er gjort i filmer som «Redd menig Ryan». Jeg konstruerte en hovedperson som er basert på bestefaren min, og inspirert av andre historiske personer. Det er en fiktiv skikkelse som reiser gjennom en rekke av hendelsene i Norge under andre verdenskrig, forklarer Jamtli.
Les også: Når dårlige vitser er dyre
Diktning
«Sabotør» lanseres mandag på utestedet Tilt i Oslo, med en debatt om Osvald-gruppens historie, og hvordan man lager historiske tegneserier. Jemtlis serie er holdt i en fartsfylt stil med humoristiske overdrivelser, og skiller seg fra de siste årenes bølge av dokumentariske tegneserier.
– Nå forventes det at tegneserier skal være historisk korrekte. Det er litt rart, kommenterer Jamtli.
– Jeg prøver ikke å ta bort noe fra alvoret i krigen, men jeg prøver å skape en spennende stil. Målet, både for min del og for forlaget, var å nå et yngre publikum med en fortelling fra andre verdenskrig, ikke bare voksne som er spesielt interesserte fra før.
«Tegneserien Sabotør er diktning inspirert av historiske hendelser og personer», opplyser serieskaperen på bokas første sider, med henvisninger til faktaopplysninger og kildeliste bakerst i boka. I serien spinner Jamtli videre på hva som kunne skjedd om Sunde og Osvald-gruppa hadde møtt tyskernes dobbeltagent Henry Rinnan.
– Som antagonister i en tegneserie passet Rinnan og Sunde sammen. Jeg ville ha med Rinnan fordi både han og Asbjørn Sunde er så omstridte historiske personer. Det er gjort forsøk på å lage filmer og TV-serier om dem, men det er aldri blitt realisert. Det kan gjøre at en figur som Rinnan blir usynlig i krigshistorien. Vi har sett «Kampen om tungtvannet», men ikke Rinnans grusomheter. Jeg synes det er viktig å vise dette fram, for å lære av historien, mener Jamtli.
Les også: Omstridt monument på plass 1. mai
Kommunister
Osvald-gruppa var tilknyttet sovjetisk etterretning, og i «Sabotør» kommenterer Asbjørn Sunde, etter freden er kommet: «London kaller oss terrorister, og jeg er syndebukken de trenger. En ny æra er på innmarsj. En krig mot kommunistene». I 1954 ble Sunde dømt til åtte års fengsel, for spionasje til fordel for Sovjetunionen (se egen undersak).
– Osvald-gruppen ble strengt behandlet. Da andre verdenskrig var over og den kalde krigen begynte, var det en heksejakt-aktig stemning i Norge, som rammet Osvald-gruppen og Sunde. Han ble dømt på tynt grunnlag, mener Jamtli.
I serien vil Jamtli også gi innblikk i hvordan medlemmene opplevde Osvald-gruppa. Jamtli har blant annet basert seg på intervjuer med motstandsmannen Harry Sønsterød, som døde tidligere i år. I Dagsavisen og i andre medier ga Sønsterød uttrykk for at Osvald-gruppa ikke var spesielt kommunistisk orientert.
– Harry Sønsterød var klar på at de fleste i gruppa ikke visste at den var kommunistisk styrt. De ville bare ta tyskerne. Milorg-gruppene lå på skauen og ventet. Det gjorde folk som Sønsterød utålmodige, sier Jamtli.
Les også: Hedrer sabotørene som ofret alt
– Han var ingen spion
– Jeg er imponert over denne tegneserien. Det er et fantastisk stykke tegneseriearbeid. Jeg er glad for at slikt blir laget av krigshistorien, sier Lars Borgersrud. Krigshistorikeren tok doktorgrad i 1995 på Osvald-gruppen og den kommunistiske antinazistiske motstandsbevegelsen, og ga i 1997 ut boka «Nødvendig innsats: Sabotørene som skapte den aktive motstanden». Den var med på å bane vei for en revurdering av Osvald-gruppas krigsinnsats.
Borgersrud har kritiske innvendinger til «Sabotør»-tegneseriens gjengivelse av historien, men er likevel positiv til prosjektet:
– Det historiske ved fremstillingen av Osvald-gruppen er svært fabulerende. Serien kunne vært like imponerende om den hadde vært mer realhistorisk korrekt. Men det får man finne seg i. Det blir som en roman basert på en historisk kjerne. Flere av de viktigste aksjonene er med og er lett gjenkjennelige. Og det er jo selve motstandsaksjonene, det Osvald-gruppa faktisk utrettet, som er det viktigste med historien, mener Borgersrud.
Etter krigen ble mange av Osvald-sabotørene overvåket, og verken Sunde eller de andre i Osvald-gruppa fikk krigsutmerkelse. Sunde døde i 1985. Først i 2013 fikk Osvald-gruppen offisiell oppreisning beklagelse fra daværende forsvarsminister Anne Grete Strøm-Erichsen, som beklaget at motstandsfolkene i Osvald-gruppen var blitt mistenkeliggjort av norske myndigheter. De siste årene er det også kommet dokumentarfilm om Harry Sønsterød og en ny bok av Alf Skjeseth og Morten Conradi: «Osvald: Storsabotøren Asbjørn Sunde» (2015).
Om bakgrunnen for dommen mot Asbjørn Sunde forklarer Borgersrud:
– Det var en politisk motivert prosess. Det er det jeg har konkludert i min forskning. Asbjørn Sunde var ingen spion. Navnet hans finnes ikke i noen av de mange tusen sidene med spionlitteratur og arkivmateriale som er frigitt etter den kalde krigen. Han var en vanlig arbeider, og hadde ingen tilgang til militære hemmeligheter. Men han var kommunist, og overbevist om at det ville komme en ny verdenskrig, der Norge ville bli angrepet. Dette forberedte han seg på med hjelp av sine russiske kontakter fra krigstiden. Og han ga blaffen i hvordan det kunne bli oppfattet. Dommen mot Sunde kriminaliserte store deler av kommunist-miljøet i Norge, og åpnet for utstøtelse av kommunister i fagbevegelsen og i politikken.
