Helt siden hun startet som klesdesigner med motemerket Black Rat i 2012 har Siri Sveen Haaland skapt debatt med sin kontroversielle design. Det mange ikke vet er at Haaland også kommer fra en familie der hun er femte generasjon som syr bunad. Og nå går hun i bresjen for å sikre at bunadsøm skal forbli en norsk håndverkstradisjon.
– Vi som syr bunader i Norge har nok av jobb, men vi ser at stadig flere bedrifter produserer bunader i utlandet. Det ønsker vi å jobbe imot, fordi det hverken gavner oss eller underbetalte syersker I u-land, sier Siri Sveen Haaland.
Nå har hun startet en forening – Bunadspolitiet - i håp om å ta knekken på billigsøm i utlandet.
Les også: Bunadfeber
Ikke som du tror
– Bunadspolitiet er kanskje det mest negativt ladede ordet i bunadvernenden, fordi folk tror at det er noen som ser skjevt på dem om de bruker bunaden feil, eller har feil tilbehør og denslags. Men det finnes jo ikke noe reelt bunadspoliti som bryr seg så mye om det, la oss drepe den myten med det samme. Jeg har kun ett tips til folk: Ha respekt for bunaden din, like mye som du har for din egen bestemor. Rett deg opp i ryggen, stryk skjorten og spar fyllekulene til bunaden henger i skapet igjen, smiler hun og legger til:
– Det vårt Bunadspoliti skal bry seg om er ikke om du har riktig lue eller sko, men at bunaden er norskprodusert og at de som faktisk sitter og syr er de som får betalt for jobben.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Kynisk bransje
Med Bunadspolitiet vil hun samle alle bedrifter og enkeltpersoner som sitter og syr bunader I Norge og som kan garantere at det de leverer er produsert lokalt.
– Men bunad sydd i Norge er dyrt, skal dette kun være noe for de som har god råd?
– Bunad har alltid vært dyrt, fordi det er så mye arbeid bak hvert plagg. Det var kanskje noe rimeligere før fordi de fleste lagde hele eller deler av bunaden sin selv. Men i dag er vi blitt bortskjemte av klesbransjen og vendt oss til at klær nesten ikke skal koste noen ting. Ettersom bunaden har fått en renessanse har de samme mekanismene kommet inn i denne produksjonen, en mekanisme som går ut på å utnytte folk I fattige land, sier Haaland, som mer enn gjerne tar en debatt dersom folk er uenige.
– Når du betaler 25.000 kroner for en bunad produsert i Thailand er det de som formidler sømmen og ikke de som faktisk syr som får betalt for jobben. I tillegg slutter folk her hjemme å sy fordi de blir priset ut. Det synes jeg er trist.
Derfor har Siri Sveen Haaland har nå laget en siden Bunadspolitiet.no der alle som produserer bunader I Norge kan melde seg inn og de som ønsker å investere i bunad kan bruke oversikten for å enkelt finne frem til en helnorsk produsent. Nå håper hun på mange medlemmer.
Moderne Hulda Garborg
På 1800-tallet kjempet samfunnsdebattanten og folkeopplyseren Hulda Garborg hardt for norsk bygdekultur og likestilling. Hadde hun levd i dag ville hun nikket anerkjennende til Siri Sveen Haalands engasjement.
– Jeg håper vi kan skape debatt rundt bunaden og hvordan vi ønsker at den skal produseres. Som klesesigner ønsker jeg å produsere så etisk som mulig, men kjenner meg ofte maktesløs. Men med bunadsøm kan jeg faktisk gjøre en forskjell, der har vi faktisk en god mulighet til å stå sammen mot den kyniske delen av bransjen, sier Siri Sveen Haaland til Dagsavisen.
Les også: Bunadspolitimesteren
