I 2016 bodde Malin Falch i San Francisco, hvor hun jobbet som tegner for mobilspillselskapet Zynga. Etter seks år i California lengtet hun hjem. Hun kjedet seg i jobben, og savnet å skape noe eget. På fritiden laget hun tegneserien «Nordlys», som hun la ut på nett. Så en dag kom telefonen fra Norge. Tegneserieredaktør Tonje Tornes i Egmont hadde oppdaget «Nordlys» på nettet. Kunne Malin tenke seg å gi ut serien i bokform?
– Da Tonje tok kontakt, var det som et tegn fra himmelen. Uten å ha noen plan, hadde jeg tenkt å reise tilbake til Norge og bo der. Jeg hadde lyst til å bidra mer til norsk underholdning og norsk kultur. Det er nok kunstnere som det er i California – de trenger ikke meg, konstaterer hun nøkternt.
Wendy og Sonja
Ideen til «Nordlys» fikk hun i 2014, da hun studerte ved Academy of Art i San Francisco. Falch og de andre studentene fikk i oppgave å omdesigne et eksisterende eventyr til en tegnefilm. Studentene kunne velge mellom «Den lille havfrue», «Alice i eventyrland» og «Peter Pan». Falch valgte det siste.
– I begynnelsen var jeg ikke særlig gira og tenkte at prosjektet var kjedelig. Jeg hadde ikke noe forhold til Peter Pan. Men i det øyeblikket jeg fant ut at jeg kunne hente inspirasjon fra Norge og norsk kultur, da skjønte jeg at jeg hadde noe, sier Falch, som blant annet bruker norske eventyr og norrøn mytologi i serien.
Selv om «Nordlys» er inspirert av «Peter Pan» står tegneserien støtt på egne bein. «Nordlys» er ikke noen Peter Pan-kopi, forsikrer hun.
– Hadde jeg ikke sagt det, så tror jeg ikke folk hadde merket det en gang. Mange av elementene er her, i en annen form: Peter Pan er Espen, Wendy er Sonja. «The lost boys» er troll, og krokodillen er en sjøorm. Kaptein Krok heter Hjalmar. Men historien er min egen, leserne kommer ikke til å kjenne den igjen, forsikrer hun.
Hovedpersonen i «Nordlys» er Sonja. En natt får hun besøk av Espen, en fremmed gutt med spisse ører og hale, som tar Sonja med til sin magiske verden, Jotundalen. Illustrajon: Malion Falch/Egmont
Magisk versjon av Norge
Hovedpersonen i Nordlys er Sonja. En natt får hun besøk av en fremmed gutt som heter Espen. Han har spisse ører og hale, og kommer fra en magisk verden som heter Jotundalen. Nordlyset fungerer som en slags portal til Jotundalen, og Sonja blir med Espen til hans verden. Her møter hun snakkende ulver og bjørner, troll og vikinger.
– Tanken er at Jotundalen er et parallelt univers som finnes i virkeligheten. At alt som er magisk i vår verden – slik som eventyr og norrøn mytologi – kommer herfra. Det var her Asbjørnsen & Moe samlet sine eventyr, og det var her Theodor Kittelsen fant trollene sine. En magisk versjon av Norge, som forklarer hvordan vi har fått vår norske kultur.
For Falch ble «Nordlys» en måte å bearbeide hjemlengselen på.
– California er veldig forskjellig fra Norge, særlig når det gjelder natur. Jeg er veldig glad i natur, mens California er tørt, det er ørken, og lite magisk. Når jeg snakket med amerikanere om Norge, så syntes de Norge var selve drømmelandet, med snø og magisk natur.
«Nordlys» kan minne om Disney-suksessen «Frost», som også har hentet inspirasjon fra Norge.
– Likhetene er der, kanskje mest fordi jeg tegner litt sånn Disney-aktig. Og «Frost» har jo også hentet inspirasjon fra Norge, men litt mer vagt og veldig disneyfisert, sier hun.
Selv har Falch blant annet brukt Røros som en kulisse for byen i boka.
– Jeg ville velge den byen i Norge jeg synes er finest, og da ble det Røros. Røros er helt unik, og utrolig fin. Da jeg lagde nettversjonen av tegneserien, hadde jeg bare en generisk utgave av kirken i Røros. Men da jeg laget boka, tegnet jeg den helt nøyaktig. Amerikanere ser jo ikke forskjell, men man kan ikke lure nordmenn. Så da måtte det stemme.
Angrer ikke
Malin Falch har ikke angret på at hun forlot fast jobb i Silicon Valley til fordel for Oslo og en tilværelse som frilanser.
– Jeg hadde en bra jobb i San Francisco, og var veldig heldig som fikk den. Men på et eller annet tidspunkt så mistet jeg kreativiteten min. Jeg ville ikke sitte dag ut og dag inn og tegne kasinospill. Da jeg fikk muligheten til å fordype meg i mitt eget, kreative prosjekt, var det bare å gripe den.
– Dessuten er San Francisco ufattelig dyrt. Husleia er helt ekstrem. Jeg tjente godt, jeg hadde en bra jobb, men måtte fortsatt bo sammen med tre andre. Jeg kunne bare glemme å få meg egen leilighet. Selv godt voksne folk med jobb i Google har en romkamerat. Jeg orket ikke tanken på å bli 30 og 40 og fortsatt leve et collegeliv.
I første omgang er det planlagt tre bøker i «Nordlys»-serien. Men Falch tror at det kan bli flere.
– Jeg visste allerede fra start hvordan serien skulle slutte. Men samtidig har denne ideen så mange muligheter, som gjør den veldig morsom å skrive. Det er det jeg liker med fantasy – du kan plassere en helt vanlig person i en magisk setting, der alt er mulig. For meg som serieskaper er det veldig morsomt, fordi du kan gjøre hva du vil.
