– Filmen er virkelighetsnær og veldig sterk. Det var tøft å se den, sier Lisbeth Røyneland, leder for 22. juli-støttegruppen.
I går annonserte Berlin-festivalen at Erik Poppes film «Utøya 22. juli» er tatt ut til festivalens hovedprogram. Hovedkonkurransen i Berlin-festivalen er blant internasjonal filmbransjes mest prestisjetunge arenaer.
Berlin-festivalen starter 15. februar, og «Utøya 22. juli» er satt opp for visning i Berlinale Palast 19. februar. Den har norsk premiere 9. mars.
– At filmen nå er tatt ut til Berlin-festivalen, gjør at det blir mer omtale av filmen og av Utøya-terroren, over hele verden. Det kan være en påkjenning. Samtidig er dette et formidabelt kvalitetsstempel, som betyr at Erik Poppe har vist 22. juli- og Utøya-historien respekt, sier Røyneland. Hun er selv mor til en av de 69 som ble drept på Utøya.
– Gripende
– Dette er en viktig og gripende film. Det blir stort å vise den i Berlin, fastslår Stine Oppegård, leder for utenlandslansering i Norsk filminstitutt, som har gitt produksjonsstøtte til filmen.
24 filmer er tatt ut til hovedkonkurransen, 19 av dem deltar i konkurransen om festivalens hovedpriser Gullbjørnen og Sølvbjørnen, deriblant nye filmer fra Wes Anderson og Gus Van Sant.
– Dette er også tredje gang produsentene Paradox har hatt film i hovedkonkurransen i Berlin. Det er sterkt at Paradox stadig leverer gode nok filmer til hovedkonkurransen i Berlin, sier Stine Oppegård.
– Nå har Erik Poppe blitt tatt ut til Berlin to år på rad. I vår har han to filmer samtidig på norske kinoer. Det er imponerende, sier Oppegård, og understreker:
– Det er viktig at presentasjonen av filmen i Berlin gjøres på en verdig måte, av hensyn til berørte og pårørende og etterlatte.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Anerkjennelse
Forrige uke var det premiere på Erik Poppes dokumentarfilm om Per Fugelli, «Siste resept». Poppe er nå i Danmark der han holder på med etterarbeid på «Utøya 22. juli».
Erik Poppes forrige film «Kongens nei» ble i 2017 vist i Panorama-programmet i Berlin, og dette er første gang Erik Poppe er med i konkurranseprogrammet. Forrige gang en norsk film var med i hovedkonkurransen var i 2014 med Hans Petter Molands «Kraftidioten».
«Dette er en anerkjennelse jeg setter svært høyt. Men det er en historie jeg ikke på noen måte eier selv. Den tilhører ofrene og de etterlatte fra dette politiske terrorangrepet. At filmen nå vurderes som kunstnerisk og faglig god er noe jeg deler med dem som har hjulpet meg med å få filmen så virkelighetsnær som mulig, og som var til stede på Utøya denne fatale dagen. Jeg vil også berømme de unge skuespillerne for en enestående innsats i et usedvanlig krevende prosjekt», sier Erik Poppe i en pressemelding.
Filmens historie tar utgangspunkt i to søstre som mister kontakten på Utøya 22. juli. Manuset til filmen er skrevet av Siv Rajendram Eliassen og Anna Bache-Wiig, og er basert på dybdeintervjuer med overlevende ungdommer fra Utøya. Skuespillerne som har hovedrollene i filmen er hovedsakelig amatører.
Les også: Nå gjenskaper han 22. juli i Oslo
Lukkede visninger
Erik Poppes film er den første som blir vist av flere planlagte filmer om Utøya, samt en dramaserie fra NRK. De siste ukene har Poppes film vært vist for etterlatte og berørte på til sammen 15 lukkede visninger landet over, i et samarbeid mellom filmprodusentene Paradox, Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli, og Nasjonalt ressurssenter for vold og traumatisk stress.
På visningene har det vært leger og psykologer til stede. Støttegruppen og ressurssenteret for traumatisk stress har også utarbeidet råd for etterlatte som vil se filmen. «Om du vurderer å se filmen på forhåndsvisning eller på kino, tenk nøye gjennom hvorfor og hva du bør gjøre for å forberede deg godt. Filmen er ikke en dokumentar og gir ikke nye svar på hva som skjedde», heter det i rådene fra støttegruppa, der det understrekes: «Om man pleier å reagere kraftig når man blir minnet om hendelsene på Utøya kan det også skje når du ser filmen».
Søndag var det visning av filmen på Gimle kino i Oslo, med etterlatte og berørte til stede. Der var også støttegruppas leder Lisbeth Røyneland.
– De som ser filmen, reagerer ulikt. Det viktige er at man har noen å snakke med, slik at man ikke trenger å gå hjem alene med tankene sine etter filmen er over, sier Røyneland.
– Styret i støttegruppa ble invitert til visning av filmen rett før jul, da i en uferdig versjon. Vi snakket med produsentene om at det var viktig å få til forhåndsvisninger for berørte og etterlatte som ønsket å se den. Vi setter pris på åpenheten produsentene har vist oss. Det har gitt trygge rammer for de berørte, sier Røyneland.
– Med filmen, i likhet med rettssaken, er det viktig å være forberedt på det som kommer. De som har vært på forhåndsvisningene, vil se filmen, så de kan gjøre seg opp sin egen mening før naboen begynner å snakke om den.