– Dette er viktig fordi det handler om vår fortid. Menneskehetens fortid, og filmens fortid.
Thierry Frémaux er kanskje ikke det mest kjente navnet i norsk sammenheng, men han er sjefen for det som sies å være verdens mest prestisjetunge filmfestival, Cannes. Det er i anledning hans siste film om kinoens første skapere og film-eksperimentalister, Lumiére-brødrene Auguste og Louis, at han har tatt turen til Norge. For Frémaux er også sjef for Lumiére-instituttet i Lyon, som primært jobber med å fremme fransk film, dens filmhistorie, og påvirkning på filmen i verdenssammenheng. I dag har «Lumiére: Eventyret begynner» premiere på norske kinoer.
Les også: «Lumiere! Eventyret begynner»: Unik tidsmaskin
Et samlende sted
– Jeg sier ikke at Lumiére har funnet på kinoen eller filmmediet alene, for vi har mange andre oppfinnere – som Thomas Edison. Og det er mange oppfinnere som har kommet både før og senere. Lumiére gjorde avgjørende eksperimenter, men selv de tvilte på at kinoen ville vare for evig. Jeg spør meg om dette selv. Vil kinoen eksistere for alltid?
– Hva tenker du selv?
– Jeg tror det handler om hvordan man ser verden til hvilken tid. På den tida da kinoen ble skapt, var det viktig å bringe folk sammen. Jeg vil fortsatt mene at det er viktig den dag i dag at publikum ser film sammen på kino. Vi i Cannes-festivalen vil fortsatt kjempe for å bevare kinofilmen. Vi jobber for å fremme mangfoldet i film. Det er mange gode grunner til å kjempe for det.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Har trua på norsk film
Selv om Frémaux mener mye skal til for å forføre dagens publikum i kinomørket, har han også trua på norsk film framover.
– Jeg har en veldig god følelse for norsk filmindustri om dagen. Jeg liker veldig godt Bent Hamer og Joachim Trier, sier han om de to regissørene som flere ganger har gjestet filmfestivalen. Triers første engelskspråklige film, «Louder Than Bombs» var den første norske filmen som konkurrerte om filmfestivalens gjeveste pris, Gullpalmen, siden Anja Breiens «Arven» i 1979. Hamers første langfilm, «Eggs» fikk blant annet pris for beste nykommer på Cannes filmfestival
– Skandinavisk film generelt gjør det veldig bra, og jeg ønsker både Hamer og Trier til Cannes. Jeg er faktisk på besøk også for å møte dem, og sjekke ut nye norske filmprosjekter, sier den nyfrelste «Thelma»-fanen.
– Jeg liker at «Thelma» er gjort på en annerledes måte enn Triers tidligere filmer. Trier er en vi kan ruste oss med i framtida, i likhet med Bent Hamer.
TV bruker filmens språk
– Hvorfor er det viktig å se film på kino, når flere ser film hjemme?
– All film er viktig. Vi jobber for auteur-filmen, for den alternative filmen, for «world cinema». Men vi jobber også for den kommersielle filmen. Store filmer beskytter de små filmene. Jeg tror kinofilmen er i gode hender, rent økonomisk. Ikke bare i Frankrike, men i mange land. Men, selvfølgelig har vi internett som ny plattform, og inntoget av TV-serier i dag, som er i sin gullalder. Språket som brukes i moderne TV-serier, er jo også filmspråk.
Tror kinoen overlever
Frémaux er likevel sterkt overbevist om at kinofilmen er motstandsdyktig nok til å overleve konkurransen den møter i dag.
– Den er solid. Og Cannes-festivalen er fremdeles den viktigste filmfestivalen i verden. Da jeg sjekket reaksjonene på Lumiére-filmen, gjorde den meg veldig optimistisk. Publikum elsker at den er skutt i svart-hvitt, at filmen består av 50-sekunder lange stumfilm-snutter, og er laget for mange år tilbake. Lumiére-brødrenes filmer er så rene, så enkle, så uskyldige. I dag er ikke verden sånn. I vår verden i dag, er det ingenting som ikke er gjort før. Men filmene deres representerer det enkle, og det blir plutselig verdifullt i dag.
– Hva mener du når du snakker om renhet, det enkle og uskyldighet?
– Det er gjort for første gang. Lumiére dro over hele verden for å lage levende bilder. De ville fange noe på film. De ville fange sannheten. Og det ble en suksess. Lumiére-brødrene laget film, basert på tre spørsmål: Hva ville de fortelle, hvordan skulle de fortelle det, og hvilken vinkel skulle brukes for å løse det spesifikke spørsmålet. Mens filmer som lages i dag, de består av mye stoff. Det er ikke lenger lett å overraske publikum i dag.
Sjokkert over #Metoo
Lederen for verdens mest innflytelsesrike filmfestival er også blant de som ble sjokkert over sex-trakasseringsanklagene mot Hollywood-produsenten Harvey Weinstein, som har vært svært synlig opp gjennom årene på Cannes-festivalen, og av omfanget av den påfølgende #metoo-kampanjen.
– Vi i festivalen var rystet. Det er helt uakseptabelt. Vi må også tenke på ofrene. Nå angår dette hele verden globalt, disse avsløringene som pågår, er ikke eksklusive for «show business». I Frankrike har vi de samme problemene i politikken. Så #metoo er en viktig bevegelse for mennesker. Men nå må vi tenke framover. Dette handler ikke kun om ofre som er kjente, som har makt til å påvirke et publikum til å bli trodd. Dette handler også om de som ikke har mulighet til å skaffe seg dyre advokater. Vi skal tro på ofrene i disse sakene, uansett om de er rike, kjente og innflytelsesrike – eller ikke.
– Hva har dere som en av verdens mest innflytelsesrike filmfestivaler tenkt å gjøre aktivt for å støtte opp om dette?
– Vi har kommet med en uttalelse på våre nettsider. Jeg vil ikke snakke mer om dette nå. Festivalen er i mai. Jeg vil snakke om filmen min.
