Kultur

Et stille brøl

KOMMENTAR: Filmskaperen Mohammad Rasoulof skulle vært hovedgjest på Film fra Sør-festivalen. I stedet er han kneblet av iranske myndigheter.

Bilde 1 av 3

«Ikke noe nytt», sier kunstnerisk leder i Film fra Sør, Lasse Skagen, om at Mohammad Rasoulof er nektet utreise av Iran. Han er en filmskaper i verdensformat som vant en sentral pris under filmfestivalen i Cannes i år for sin nye film «Mannen mot strømmen» («A Man With Integrity»). Nettopp denne systemkritiske filmen utgjør rammen for et regissørportrett av Rasoulof under årets Film fra Sør, og han skulle selv vært til stede i Oslo som hovedgjest. Det har imidlertid den iranske revolusjonsgarden satt en stopper for. 16. september ble passet hans konfiskert på flyplassen i Teheran da han kom tilbake etter en internasjonal rundreise for å promotere filmen. Siden er han blitt utsatt for gransking i regi av etterretningstjenesten, og skulle tiltale bli reist risikerer han lang fengselsstraff utover arbeidsforbud som filmskaper.

Les også: Nektes reise til Norge

Noen eksakt grunn for husarresten har verken regissøren eller omverdenen fått, men Rasoulofs modige og bevisste kritikk av det iranske regimet gjennom hans virke som filmskaper, er velkjent. Han var blant profilene under den såkalte grønne revolusjonen i 2009, og fikk i likhet med landsmannen Jafar Panahi («Taxi Teheran») utreisenekt og yrkesforbud i 2010. Da regissøren skulle besøke Stockholm i 2013 satt han i husarrest. Den gangen arrangerte festivalen demonstrasjoner i Stockholm som ga internasjonal gjenklang, og som sammen med andre aksjoner bidro til at Iran opphevet husarresten og ga han utreisetillatelse. Også Stockholm filmfestival skulle hatt Rasoulof som gjest nå i november. De har gått tungt ut offisielt, fordømt Irans brudd på menneskerettighetene og maner igjen til kamp for kunstneres ytringsfrihet. Det samme har Cannes-festivalen, som ga «Mannen mot strømmen» Un Certain Regard-prisen. Også det europeiske filmakademiet EFA og en rekke menneskerettighetsorganisasjoner har involvert seg i Rasoulofs sak. Da er det merkelig at en norsk filmfestival som har Rasoulof som hovedgjest, knapt varsler at han ikke kommer.

«Vi skal brøle», sier paradoksalt nok Lasse Skagen til Dagsavisen om hvordan de skal få publikum til å forstå at Rasoulofs filmer er viktige. Så langt har «brølet» resultert i noen nøkterne linjer langt nede i pressemeldingen om årets program: «På grunn av sine kritiske synspunkter og filmer er Rasoulof i konflikt med Irans sensurapparat. Han er tiltalt for propagandaspredning og er per dags dato løslatt i påvente av rettssak. Han er blitt fratatt passet, og må derfor avlyse sitt besøk til Film fra Sør.»

Utover det og Skagens intervju med Dagsavisen 7. november har ikke festivalen ytret ett offisielt ord om hvorvidt den har inntatt en holdning til det iranske regimets behandling av Rasoulof. Skagen framhever viktigheten av å vise filmene, men legger til: «Aksjonerer vi utover å gi kunstneren en stemme i kinosalen i en sak, så forplikter vi vel oss også til å aksjonere tilsvarende i andre saker».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kanskje burde Film fra Sør forplikte seg til nettopp det. I et sosialt verdensklima hvor filmkunstneres bevegelsesfrihet og ytringsfrihet stadig begrenses, er det ikke vanskelig å få øye på «andre saker». Nylig ga russiske myndigheter «Disippelen»-regissør og en av Russlands mest profilerte teaterregissører, Kirill Serebrennikov, husarrest, siktet for «svindel». Den ukrainske filmskaperen Oleg Sentsov ble på sin side arrestert etter demonstrasjonene mot annekteringen av Krim-halvøya. Sentsov ble anklaget for terrorisme og torturert, før han til slutt ble idømt 20 års fengsel i Russland i en skinnrettssak som Amnesty betegner som et «show fra Stalin-tiden». Sist ut blant «andre saker» er direktøren av det polske filminstituttet, Magdalena Sroka, som nå i oktober ble sparket av Polens ultrakonservative regjering, trolig fordi hun opponerte mot landets nye filmpolitikk som tar til orde for å fremme nasjonalistiske filmer.

Så nei, det er ikke noe nytt i at en iransk filmskaper – i likhet med kunstnere som opererer i andre mer eller mindre autoritære regimer – knebles for sine meninger og handlinger. Men en iransk filmskaper er heller ikke noe et bredere kinopublikum finner fram til sånn uten videre. Skal flere enn allerede innvidde finne veien inn i kinosalen og på den måten støtte regissørens egen bønn om internasjonalt press mot iranske myndigheter, må festivalen vekke oppmerksomhet rundt Rasoulof som person og hans fastlåste situasjon i hjemlandet. Film fra Sør mottar offentlig støtte. De har Utenriksdepartementet, Norsk filminstitutt og Fritt Ord som støttepartnere, og en rekke politiske filmer på programmet utover å arrangere filmprogrammet Det kritiske rom. Og bare det å invitere Rasoulof – regissørens standpunkt og historikk tatt i betraktning – er en politisk handling fra festivalens side. Så ja, da har de åpenbart et ansvar for å ivareta sine utvalgte filmskapere også utover det å kun vise filmene deres.

Dagsavisen er mediepartner av Film fra Sør.

Mer fra Dagsavisen