Kultur

Ønsker full likestilling i norsk film

Et uttalt mål om 50 prosent kvinner og menn i ledende posisjoner, vil tvinge filmbransjen til å lete etter nye talenter, mener Arbeiderpartiet. Økt kvinneandel og dobling av insentivordningen er premissene for partiets filmpolitikk.

Bilde 1 av 2

HAUGESUND (Dagsavisen): – Selv om Norge er et av verdens mest likestilte land så gjenfinner man en del av kjønnsrollemønstrene ellers i samfunnet også i TV- og filmproduksjon. På samme måte som på andre områder i samfunnet er det viktig å ha de samme ambisjonene om likestilling i film- og TV-produksjon, sier Hadja Tajik til Dagsavisen.

På plass i Haugesund under Den norske filmfestivalen sammen med partikollega Hege Haukeland Liadal som representerer kulturkomiteen på Stortinget, utdyper Arbeiderpartiets tidligere kulturminister målene for hvordan de vil styrke norsk film om de vinner høstens stortingsvalg. Blant annet skal kvinneandelen i bransjen økes til 50 prosent.

Les også: Lanserer Kulturløftet 4

Ikke krav

– Regjeringen Høyre og Fremskrittspartiet er uten ambisjoner på vegne av norsk kulturliv. For filmsektoren har det gjort seg utslag i at noe av det første de gjorde var å kutte i filmstøtten, og siden holdt seg på det lave nivået. De har også stanset arbeidet med å få flere kvinner inn i norsk film- og TV-produksjon, noe som kan få betydning for mangfold og kvalitet, og ikke minst talentutvikling. Vil man virkelig ha høy kvalitet må man rekruttere fra hele talentbasen, og ikke bare halve, sier Hajik.

Hun understreker at 50 prosent kvinneandel er et mål, og ikke et krav for å kunne søke statlig produksjonsstøtte, slik ordningen er i Sverige.

– Vi har ikke lagt det inn som en formulering i dagens kulturløfte, men det er et grep som vi har sett fungere i andre land. Tanken er ikke fullstendig utelukka, sier Tajik og henviser til den svenske modellen, der kravet om 50 prosent som ble innført i 2013 på få år har gitt svenskene den høyeste kvinneandelen innen filmproduksjon i Europa.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ser til Sverige

Arbeiderpartiet har generelt sett til Sverige i utformingen av filmpolitikken, og vil overføre mange av grepene til vår hjemlige filmproduksjon.

– Sverige har stilt krav om 50 prosent kvinner i ledende posisjoner både foran og bak kamera, og jeg tror jo på at det kan være en vei å måtte gå. Det er også et kvinnepolitisk initiativ fra bransjen selv fordi de mener at det er for stor skjevfordeling i dag. Når vi skriver i vårt kulturløfte at det er et mål med 50 prosent er det fordi vi mener alvor med det. Man kan stille krav til det på ulike måter, mener Tajik, og understreker at virkemidlene ikke skal gå utover den enkeltes kunstneriske frihet.

– Vi vil aldri utvikle krav som vil gripe inn i det. Men vi er tydelig på at vi ønsker bredde og mangfold i norsk film, sier Hadja, som får støtte fra bransjen selv.

– Spenne bein

Turid Øversveen i produksjonsselskapet 4 1/2, som står bak blant annet Amanda-vinnende «Rosemari», er skeptisk til absolutt kvinnekvotering.

– Det er i utgangspunktet bra at de ikke setter 50 prosent som et krav, det ville spenne bein under en rekke prosjekter, sier hun, og legger til at det i det hele tatt er vanskelig å kvotere kunst.

– For å oppnå målet på 50 prosent kvinner må man tenke rekruttering og begynne med filmskolen, og man må tilrettelegge filmproduksjonene slik at kvinner kan være regissører, men dette er antagelig ikke økonomisk gjennomførbart. Grunnen til at så få kvinner vil være regissører er at det ikke går å kombinere med å stifte familie, da er det lettere med manus og produsentrollen. Det er mange kvinnelige produsenter i Norge, og man må se nærmere på differensieringen mellom regissør, produsent og manusforfatter hvis man skal øke kvinneandelen, understreker Øversveen.

Vil doble

Utover å øke kvinneandelen lover Arbeiderpartiets i sitt nylig framlagte kulturløfte blant annet:

* Økte produksjonsmidler til norsk film

* Styrke norsk film og norske aktører blant annet gjennom co-produksjonsmidler

* Øke støtten til norske filmfestivaler

* Videreutvikle filminsentivordningen til å rettighetsfestet under næringsdepartementet for å sikre flere arbeidsmuligheter for norske filmarbeidere.

Det siste punktet berører ordningen som ble initiert av den rødgrønne regjeringen, og utredet og igangsatt under den sittende Høyre-regjeringen slik at storproduksjonen «Snømannen» ble sikret innspilling i Norge med over 40 millioner i støtte. Beløpet tilsvarte nesten hele den samlede potten i den nyopprettede ordningen, som har som mål å trekke internasjonale filminnspillinger til Norge.

– Når en produksjon i 2017 tar med seg nesten alle midlene, så forteller det at volumet ikke er stort nok per i dag. Men det må sterk vilje til for å få en økning og flere produksjoner innunder filminsentivordningen. Jeg har tro på at vi skal kunne øke den potten, men også stor tro på at co-produksjonsordningene må styrkes, sier Liadal.

– Hvor mye ønsker dere konkret å øke insentivordningen med?

– Det er for tidlig å si, men vi må mer eller mindre doble for at det skal kunne handle om minst to produksjoner i året, sier Liadal, som også er opptatt av å styrke den såkalte co-produksjonsordningen.

– Det at norske miljøer kan samarbeide med internasjonale filmmiljøer har vi stor tro på. De regionale filmmiljøene melder også tilbake at det er en måte de ønsker å jobbe på. Det er en av satsingene som konkret vil komme filmmiljøet til gode, sier Liadal.

Tajik ser talentutvikling over tid som middelet for å nå målene.

– Filmproduksjon og kultur generelt er ikke slik satt sammen at om man putter inn penger et sted, så tyter det ut en masse spennende ting. Man er nødt til å jobbe politisk for at folk der ute for blomstre og utviklet talentet sitt. Gir man bare til toppen, men ikke til talentutviklingen, får man heller ikke med seg blomstringen.

Mode Steinkjer

Mode Steinkjer

Kulturredaktør i Dagsavisen