Kultur

Dette er Dagsavisens anbefalinger på Oslo Pix

Filmfestivalen Oslo Pix legger lista på et høyt kunstnerisk nivå, skriver Mode Steinkjer i en kommentar. Her er filmene han mener du bør få med deg under festivalen.

Oslo Pix starter i dag og varer til 13. juni. Her er en kort anmeldelse av filmene Dagsavisen anbefaler.

5

«I Am Not Your Negro»

Regi: Raul Peck

Denne Oscar-nominerte dokumentarfilmen gir et unikt innblikk i historien bak og forståelsen rundt borger­rett­ig­­­­hets­kampen i USA, fortalt med utgangspunkt i forfatteren, essayisten og menneskerettighetsforkjemperen James Baldwins (1924–1987) ufullendte memoarer. Han forteller poetisk om tida og tankene sammen med medaktivister som Martin Luther King Jr. og Malcolm X. Film­skaperen Raoul Peck kjenner vi som et brennende hjerte for rettferdighet og humanisme, og her bringer han Baldwins minner fram i lyset ikke bare gjennom hans egne ord og fortellinger, men også ved hjelp av filmklipp, bildebruk, arkivklipp av nyheter og reklame, alt for å sette amerikansk rasehat og diskriminering inn i en kontekst, fra 1930-tallet og fram til dagens Black Lives Matter-bevegelse.

«Personal Shopper»,Regi: Olivier Assayas,At den franske mesteren Assayas skulle følge opp «Sils Maria» (2014) med en tilnærmet sjangerfilm, så vi ikke komme. En lidende, desperat og vettskremt Kristin Stewart bærer imidlertid fint en historie der skrømt, sorg og metafysiske overtoner kommer til overflaten, i et stilistisk, kaldt og smågrøssende drama om fravær. Kristen Stewart har hovedrollen som en personlig assistent og innkjøper for en glamorøs kjendis, men tynges ned av personlige traumer og evner. Siden filmen garantert deler sitt publikum i to, minst, er det en «må se»-tittel som vil skape diskusjon blant Pix-publi­kummet. Samtidig har den en ikke uvesentlig norsk link, skuespiller Anders Danielsen Lie i en sentral scene mot Kristen Stewart. Men prøv for all del ikke å sette handlingen inn i en logisk sammenheng.

«Personal Shopper»,Regi: Olivier Assayas,At den franske mesteren Assayas skulle følge opp «Sils Maria» (2014) med en tilnærmet sjangerfilm, så vi ikke komme. En lidende, desperat og vettskremt Kristin Stewart bærer imidlertid fint en historie der skrømt, sorg og metafysiske overtoner kommer til overflaten, i et stilistisk, kaldt og smågrøssende drama om fravær. Kristen Stewart har hovedrollen som en personlig assistent og innkjøper for en glamorøs kjendis, men tynges ned av personlige traumer og evner. Siden filmen garantert deler sitt publikum i to, minst, er det en «må se»-tittel som vil skape diskusjon blant Pix-publi­kummet. Samtidig har den en ikke uvesentlig norsk link, skuespiller Anders Danielsen Lie i en sentral scene mot Kristen Stewart. Men prøv for all del ikke å sette handlingen inn i en logisk sammenheng.

Fra «Personal Shopper». Foto: Oslo Pix

4

«Personal Shopper»

Regi: Olivier Assayas

At den franske mesteren Assayas skulle følge opp «Sils Maria» (2014) med en tilnærmet sjangerfilm, så vi ikke komme. En lidende, desperat og vettskremt Kristin Stewart bærer imidlertid fint en historie der skrømt, sorg og metafysiske overtoner kommer til overflaten, i et stilistisk, kaldt og smågrøssende drama om fravær. Kristen Stewart har hovedrollen som en personlig assistent og innkjøper for en glamorøs kjendis, men tynges ned av personlige traumer og evner. Siden filmen garantert deler sitt publikum i to, minst, er det en «må se»-tittel som vil skape diskusjon blant Pix-publi­kummet. Samtidig har den en ikke uvesentlig norsk link, skuespiller Anders Danielsen Lie i en sentral scene mot Kristen Stewart. Men prøv for all del ikke å sette handlingen inn i en logisk sammenheng.

Kommentar: Gull og gråstein på Oslo Pix (Mode Steinkjer)

5

«Den andre siden av håpet»

Regi: Aki Kaurismäki

Aki Kaurismäkis filmer kommer i trilogier, ifølge den finske regissøren selv fordi han på den måten blir nødt til å gjennomføre prosjektene sine og ikke henfalle til sin vante latskap. Han om det, uansett er denne andre filmen i det som først ble kalt «havnetrilogien» (den første var «Le Havre») en svært frittstående film om en syrisk flyktning som kommer til Finland og møter det vanlige kobbelet av stusslige overlevere som leter etter enhver mulighet til å berike seg selv. En dypt human film som er laget med flyktningkrisen som bakteppe, pepret med svart, stoisk finsk humor og ditto bluesmusikk som lyser opp hans fargerike portrett av den finske hovedstadens underliv.

«God’s Own Country»,Regi: Francis Lee,Noen ganger kommer det filmer som overrasker i sin blottstillelse av menneskelige følelser og drifter, og det er ikke uten grunn av dette nydelige dramaet om homofil oppvåkning og kjærlighet er blitt sammenlignet med Ang Lees «Brokeback Mountain» – og man kan legge til «Call Me By Your Name», sensasjonen fra årets Berlinale der også Francis Lees film ble vist. Agendaen i hans film er kjærligheten i seg selv, slik den oppstår på den møkkete, rurale britiske landsbygda mellom en bondesønn og en innvandrer som søker jobb hos faren, men i inngrodde Yorkshire er det ikke gitt at samkjønnede forhold har gode vekstvilkår. Likevel en oppløftende og medrivende film med gode rolletolkninger og en sikker førstegangsregissør med mye på hjertet.

«God’s Own Country»,Regi: Francis Lee,Noen ganger kommer det filmer som overrasker i sin blottstillelse av menneskelige følelser og drifter, og det er ikke uten grunn av dette nydelige dramaet om homofil oppvåkning og kjærlighet er blitt sammenlignet med Ang Lees «Brokeback Mountain» – og man kan legge til «Call Me By Your Name», sensasjonen fra årets Berlinale der også Francis Lees film ble vist. Agendaen i hans film er kjærligheten i seg selv, slik den oppstår på den møkkete, rurale britiske landsbygda mellom en bondesønn og en innvandrer som søker jobb hos faren, men i inngrodde Yorkshire er det ikke gitt at samkjønnede forhold har gode vekstvilkår. Likevel en oppløftende og medrivende film med gode rolletolkninger og en sikker førstegangsregissør med mye på hjertet.

Fra «God’s Own Country». Foto: Oslo Pix

5

«God’s Own Country»

Regi: Francis Lee

Noen ganger kommer det filmer som overrasker i sin blottstillelse av menneskelige følelser og drifter, og det er ikke uten grunn av dette nydelige dramaet om homofil oppvåkning og kjærlighet er blitt sammenlignet med Ang Lees «Brokeback Mountain» – og man kan legge til «Call Me By Your Name», sensasjonen fra årets Berlinale der også Francis Lees film ble vist. Agendaen i hans film er kjærligheten i seg selv, slik den oppstår på den møkkete, rurale britiske landsbygda mellom en bondesønn og en innvandrer som søker jobb hos faren, men i inngrodde Yorkshire er det ikke gitt at samkjønnede forhold har gode vekstvilkår. Likevel en oppløftende og medrivende film med gode rolletolkninger og en sikker førstegangsregissør med mye på hjertet.

Spoor,Regi: Agnieszka Holland/Kasia Adamik,En skrudd thrilleraktig film som forsøker å si noe om så vel mellommenneskelige forhold som hvordan vi behandler den verden vi lever i. Polske Agnieszka Holland er filmkunstneren som etter at hun samarbeidet med Polens mester Krzysztof Kieslowski har gått sine egne veier, blant annet til amerikanske TV-serier som «House of Cards». Her har hun imidlertid regissert en film nærmere hjertet sammen med datteren. «Spoor» handler om en pensjonert einstøing som en dag frarøves det kjæreste hun eier, og det skal gå hardt utover det lokale jaktlaget. En absurd, episodisk og feministisk ladet film om hevn, makt og jegere på avveie.

Spoor,Regi: Agnieszka Holland/Kasia Adamik,En skrudd thrilleraktig film som forsøker å si noe om så vel mellommenneskelige forhold som hvordan vi behandler den verden vi lever i. Polske Agnieszka Holland er filmkunstneren som etter at hun samarbeidet med Polens mester Krzysztof Kieslowski har gått sine egne veier, blant annet til amerikanske TV-serier som «House of Cards». Her har hun imidlertid regissert en film nærmere hjertet sammen med datteren. «Spoor» handler om en pensjonert einstøing som en dag frarøves det kjæreste hun eier, og det skal gå hardt utover det lokale jaktlaget. En absurd, episodisk og feministisk ladet film om hevn, makt og jegere på avveie.

Fra «Spoor». Foto: Oslo Pix

4

«Spoor»

Regi: Agnieszka Holland/Kasia Adamik

En skrudd thrilleraktig film som forsøker å si noe om så vel mellommenneskelige forhold som hvordan vi behandler den verden vi lever i. Polske Agnieszka Holland er filmkunstneren som etter at hun samarbeidet med Polens mester Krzysztof Kieslowski har gått sine egne veier, blant annet til amerikanske TV-serier som «House of Cards». Her har hun imidlertid regissert en film nærmere hjertet sammen med datteren. «Spoor» handler om en pensjonert einstøing som en dag frarøves det kjæreste hun eier, og det skal gå hardt utover det lokale jaktlaget. En absurd, episodisk og feministisk ladet film om hevn, makt og jegere på avveie.

5

«Loving»

Regi: Jeff Nichols

«Loving» er spillefilmen om ekteparet Mildred og Richard Loving, som i 1950-årenes USA ble fengslet og kastet ut av staten Virginia fordi de inngikk ekteskap. Årsaken: hun var svart, han var hvit. Saken gikk i det amerikanske rettssystemet i nesten ti år, og først i 1967 fikk de medhold for sin sak i høyesterett. En stille, lavmælt og uhyre sterk framstilling av kjærlighet på tvers av alle grenser og lover, en indirekte hyperaktuell kommentar til dagens debatt om ikke bare stengte grenser, immigrasjon og likekjønnet ekteskap, men om menneskeverdet i seg selv. Et apropos er at den siste av de amerikanske statene som lovmessig anerkjente giftermål på tvers av hudfarge, Alabama, fattet vedtaket så sent som i 2000. Ruth Negga ble Oscar-nominert for sin rolle, mens Joel Edgerton er ugjenkjennelige briljant i rollen som den sindige arbeideren som endret amerikansk historie.

Visninger på Klingenberg, Saga og Kunstnernes Hus.

Nyeste fra Dagsavisen.no: