– Det Jon Fosse eller Neil Gaiman nå gjør, er ikke så forskjellig fra det Snorre gjorde. De gjenforteller de gamle gudediktene på nye måter, sier Jon Karl Helgason.
Helgason er professor i islandske kulturstudier ved Universitetet på Island. Han gir nå ut boken «Echoes of Valhalla: The Afterlife of the Eddas», der han undersøker hvordan norrøn mytologi har påvirket populærkulturen.
De siste årene har Tor med hammeren vært hovedperson i flere store amerikanske superheltfilmer. Lørdag står Tor på scenen i Det Norske Teatret: Da er det premiere på Det Norske Teatrets storsatsing «Edda», i en ny dramatisering ved Jon Fosse, med den berømte teaterinstruktøren Robert Wilson. Samtidig har den populære britiske forfatteren Neil Gaiman kommet med ny bestselger der han gjenforteller historiene fra Edda-diktningen.
Thor og Avengers
Edda er navnet på de skriftlige nedtegnelsene av muntlig overleverte dikt fra vikingtiden, om guder og helter, Odin og Tor, Asgard og Midgard, Valhall og Ragnarok. Den eldre Edda er av uklar opprinnelse, mens Den yngre Edda er skalden Snorres innføring i skaldskap og gudelære, nedskrevet på 1200-tallet, også kalt Snorres Edda.
Til sammen utgjør dette vår viktigste kilde til den norrøne mytologien. Fosses dramatisering tar utgangspunkt i den eldre Edda, og gis ut i bokform på forlaget Skald denne uka. En ny norsk oversettelse av den eldre Edda ble sluttført i 2016, i fire bind, av Knut Ødegård.
I sin bok viser Helgason hvordan Edda-fortellingene har spredt seg verden over, i stadig nye medier, og i dag har større utbredelse enn noen gang: Dataspill, tegneserier, musikk, TV-serier og filmer, med tilhørende effekter og produkter, alt basert på myter og fortellinger fra Edda. Fra japansk viking-manga til mexicansk viking-metal.
Det siste tiåret har gitt enda en oppblomstring i interessen for Edda-diktningen, mener Helgason, mye på grunn av Thor: En av de mest populære figurene i Marvels superhelt-team Avengers. Avengers-filmene har vært blant de siste årenes store kassasuksesser, en tredje Avengers-film er ventet neste år, og til høsten kommer det en tredje Thor-film: «Thor: Ragnarok».
– Dette har dels å gjøre med Marvel-filmene, dels har det å gjøre med Tolkien og de populære filmatiseringene av «Ringenes Herre» og «Hobbiten». Jeg får stadig spørsmål om Edda og sagaene fra nye studenter som refererer til disse filmene. Unge folk er interessert i hvor alt dette kommer fra, sier Helgason.
– Alle disse verkene er ganske langt fra de islandske grunntekstene. Men det gjør også dette materialet interessant. Alt kommer an på hvem som er fortolkeren.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Onde germanere
I sin bok bruker han Thor som eksempel på hvordan de norrøne fortellingene kan brukes til å uttrykke vidt forskjellige ideologier.
– Første gangen vi ser Thor-figuren i Marvel-tegneseriene, er under andre verdenskrig, da slåss Thor sammen med onde germanere. 20 år etter blir han resirkulert av samme serieskaper som en skandinavisk gud blant en gruppe amerikanske superhelter, konstaterer Helgason, og viser til Marvel-tegneseriene fra 1960-tallet. Her står Thor for konservative amerikanske verdier, kjemper i Vietnamkrigen, og er kritisk til samtidens hippier.
I fjor intervjuet Dagsavisen Jon Fosse om sitt arbeid med Edda-oppsetningen, samtidig som borgerverngruppa Soldiers Of Odin var begynt å marsjere i gatene. «Ein produksjon som denne på Det Norske Teatret er med på å ta Odin bort frå den eigedomsrett høgreekstreme tydeleg nok meiner at dei har til denne diktinga», kommenterte Fosse i Dagsavisen.
– En del av Edda ble brukt av nasjonalsosialismen i Tyskland. Edda-diktingen er så rik at den kan romme alt. Du kan bruke tekstene til det du vil.
– Er det bra eller dårlig?
– Jeg vet ikke. Jeg er ikke adapsjonspolitiet, fastslår Helgason.
– Jeg er interessert i hvordan litteratur og myter brukes og gjenbrukes. Ulike adapsjoner forteller mer om sin samtid enn om det historiske bakgrunnsmaterialet. Når vi griper til fortiden, står vi alltid i nåtiden.