Nytt historieverk om det norske Holocaust

– De fleste land i Europa har for lengst fått sine standardverk om Holocaust. Det er nesten bare Norge igjen nå, som ikke har det. Så jeg syns det er på høy tid at Norge får det, sier historiker Bjarte Bruland til Dagsavisen.

Han tar sikte på å bli den som leverer den første, samlede faghistoriske framstillingen av hvordan og hvorfor Holocaust kunne skje i Norge. Etter planen skal boka komme ut i løpet av denne våren.

Bruland har som faghistoriker tidligere vært tilknyttet de jødiske museene i Oslo og Trondheim. Han har skrevet om jødespørsmålet i Norge i mange år, og den foreløpige arbeidstittelen på den nye boka er «Det norske Holocaust».

– Den blir nokså omfattende og massiv, sier Bruland til Dagsavisen.

– Boka skal handle om den antijødiske politikken som blir ført i det okkuperte Norge fram til frigjøringen, og konsekvensene av den, forteller Bruland, som mener det norske Holocaust skiller seg ut i Europa. Norge hadde en veldig liten jødisk befolkning, og myndighetene kom seinere i gang enn andre med å kartlegge jødene for deportasjon.

Bruland skriver om de ulike båttransportene, om de som flyktet til Sverige, og de som hjalp dem.

Les også: Da holocaust 
kom til Norge

Kom for seint

I morgen deltar Bruland i den offisielle norske markeringen av den internasjonale Holocaust-dagen, med et foredrag om skipet «Gotenland» som seilte ut fra Oslo 25. februar 1943 med i alt 158 mennesker om bord. Det ble den siste, store deportasjonen av norske jøder til konsentrasjonsleirene i Tyskland og Polen. Det var særlig kvinner, barn og eldre fra Midt-Norge og Nord-Norge, som kom for seint til å bli den mer kjente transporten med «Donau» den 26. november 1942.

– Det var en spesiell transport. Den største barnefamilien som ble deportert var med, en mor med fem barn fra Møre og Romsdal. Det var også fire barn uten følge med foreldre, forteller Bruland.

– En tredjedel av dem som var med «Gotenland» var fra trondheimsområdet. Så var det en stor gruppe fra Vestlandet, og en liten gruppe fra Nord-Norge. Statspolitiet var tydelig innbitte, det var om å gjøre å tømme landet for de siste jødene som var igjen, sier Bruland.

– «Donau» skulle egentlig være et fait accompli, den siste store transporten. Men de hadde brukt for kort tid til forberedelser, og dermed kom de fra nord for seint, sier Bruland.

Disse ble i stedet internert i Bredtveit fengsel i Oslo i tre måneder, i påvente av transport med «Gotenland».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Fakkeltog

«Gotenland» forlot kai 23. februar, mens «Donau»s seilingsdato 26. november er blitt en viktig markeringsdag i Norge. Men det er 27. januar som er dagen som brukes til å minnes Holocaust over hele verden. Det er datoen for da konsentrasjonsleiren Auschwitz ble frigitt av sovjetiske styrker.

I Norge blir dagen markert med ulike arrangementer i byer over hele landet, og i Oslo skal folk samles på Akershusstranda, ved kunstneren Antony Gormleys minnemonument. Ordfører Marianne Borgen leder an med fakkeltog og tale, jødiske barn vil lese tekster, og det vil bli appeller ved blant andre Karen Christine Friele. Finansminister Siv Jensen vil representere regjeringen med en tale, før arrangementet fortsetter i Fanehallen på Akershus festning.

Større markering

Direktør ved Holocaust-senteret, Guri Hjeltnes, har ledet markeringen i Oslo mange ganger, og har sett betydningen av dagen vokse år for år.

– Forskningen på feltet har løftet seg, og bevisstheten om det norske Holocaust har blitt større. Nå står folk i kø for å være med, både politikere og diplomater og andre myndighetspersoner. I alt 30 ambassadører har meldt seg på i år, sier Hjeltnes til Dagsavisen.

– Det har også blitt en selvfølge at regjeringen deltar med ett av sine medlemmer, sier Hjeltnes, som understreker at HL-senteret arrangerer denne dagen på oppdrag fra regjeringen. Det er de forpliktet til, ettersom Norge også er medlem av organisasjonen International Holocaust Remembrance Day (IHRA), som arbeider for å bevare minnet om Holocaust.

Les også: Bare timer før det norske Holocaust startet, greide en flokk barnehjemsbarn å flykte. Ett av dem var Nina Grünfelds pappa.