Kultur

En grønnere reiselivsmelding


Skal reiselivsnæringen bli tatt seriøst, må man bry seg om mer enn belegg og brutto-
inntekter. Bærekraftaspektet må tillegges mer vekt, mener Arild Molstad.

Av Arild Molstad, reiseekspert og fortatter

Den forrige stortingsmeldingen om norsk reiselivsnæring kom i 1999. En ny melding ble annonsert flere ganger i løpet av fjoråret. Nå skal den komme utpå vinteren. Men det er kanskje like greit at de tok en ekstra time out i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). 17 år er et hav av tid i en bransje som sprenger grensene for hva globale og norske reisemål tåler av innrykk og fotavtrykk. Vi trenger bare dra til Island for å se hvor galt det kan gå, når turboturismens gasspedal blir tråkket i bånn. Øya trengte valutainntekter i en fei, og før de ante det, ble Islands natur og småsteder overrent av folk utenfra, noe som fører til stigende boligprise, mangel på hotellrom, høye bilutleiepriser og folkeforsøpling.

Les også: 2017 er FNs år for bærekraftig turisme

Selv en næring som kan vise til en årlig internasjonal vekst på 3,5 prosent de siste tiårene, begynner å ane at turismens størrelse er blitt dens egen verste fiende. Norsk reiseliv har fremdeles et stykke fram dit, selv om stadig flere innser at å telle av besøkende sier svært lite om et reiselivsregnestykke går i pluss eller minus – noe som ble påpekt alt i 2007, da National Geographic inngikk et samarbeid med Innovasjon Norge. Skal næringen bli tatt seriøst, må man bry seg om mer enn belegg og bruttoinntekter. Miljøkostnader og samfunnshensyn teller vel så mye. Reiselivsbransjen berører en rekke sektorer, der den er i stand til å gjøre både skade og skape plussverdier og synergier. Reiselivsmeldingen er derfor nå sendt ut til gjennomsyn hos et tosifret antall departementer.

Og i hvilken grad vil NFD ta hensyn til regjeringens visjon om Grønn Konkurransekraft, en direkte følge av forpliktelsene i forhold til den internasjonale klimaavtalen i Paris? Norges viktigste næringer er bedt om å legge fram «veikart» som skal identifisere lavutslippsløsninger som samtidig er konkurransedyktige globalt. Hvordan vil dette påvirke reiselivets produkter, tjenester og opplevelser? Vil den kommende reiselivsmeldingen mene noe om den ukontrollerte cruiseveksten og om en havnelov utgått på dato, opprinnelig utformet for å garantere nødhavn for båter i fare, ikke for fullastede cruiseskip som overbelaste lokalmiljøets tålegrenser – og hvor anløpsstedene forventes å betale regningen? Hva vil reiselivsmeldingen si om behovet for en bedre og mer bærekraftig forvaltning av turismen, når tradisjonelle markedsførings-, distribusjons- og kommunikasjonskanaler foreldes raskt, til dels erstattet av Facebook, Instagram, Twitter, snapchat og apper, som forvandler en smarttelefon til et reisebyrå? Og hva med finansieringsordningene? I Norge skal skatter inndras av staten, og ikke øremerkes. Men i over hundre land praktiseres bruk av såkalte«kur-tax»-ordninger, for å finansiere fellesgoder som natur og utmark, og sikre ferdsel i krevende natur.

Les også: Det kan bli for mange turister - også i Norge

Når rundt to hundre antall destinasjons- og såkalte «visit»-selskaper skal reduseres til omtrent 35 kreves en langt mer helhetlig forståelse for hvordan vern av økosystemer og nasjonalparker kan harmoniseres med lokal næringsutvikling. Hvordan man kan raskt få hevet kunnskapsnivået i dette uoversiktlige terrenget? Kritiske røster mener at mens kompetansenivået om reiseliv har økt lokalt, har den statlige styringen blitt liggende etter. Bør turismepengesekken fortsatt ligge i departementet, eller kan den med fordel fordeles til de nye landsdelselskapene? Hittil har diskusjonen handlet mest om at man trenger en norsk turistminister, eller i minste fall en fulltids statssekretær. Men er det gitt at Nærings- og fiskeridepartementet er det optimale sted å plassere reiselivsansvaret, forutsatt at god forvaltning årene framover blir vel så viktig som salg, for å beskytte reisemålenes egenart? I andre land er reiseliv ofte slått sammen med andre i ett departement, som kultur, miljø, natur, friluftsliv, samferdsel eller jordbruk. Med et langt skarpere fokus på klima og vern av natur, er det vel så logisk å legge reiseliv under Klima- og miljødepartementet (KLD), som både har en kompetent «underavdeling» i Miljødirektoratet i Trondheim og ansvaret for våre åtte verdensarvsteder. Dessuten er det KLD som er vertskap og «hjem» for regjeringens Grønn Konkurransekraft-satsing.

Internasjonalt vil turisme bare vokse videre. Middelklassen øker, mens bare et fåtall kinesere har pass. New York Times-spaltisten og forfatteren Thomas Friedman mener vi lever i «akselerasjonens tidsalder», der teknologi og samfunnsendringer påvirker vår evne til a ta rasjonelle beslutninger og veivalg. Han mener at vi må trykke inn pausetasten oftere, for å revurdere, finne igjen retningen, se helhetsbildet. Kanskje burde vi bare være takknemlige for at stortingsmeldingen om reiseliv fremdeles er under utforming.