Kultur

Feiringen fortsetter

Trond Granlund fortsetter å feire en 50 år lang karriere. Nå med en plateboks med gamle og nye bedrifter.

Dagsavisen anmelder

5

Trond Granlund

«50 år på veien – Vol. 2»

Granlund

Trond Granlund dokumenterer gamle og nye aktiviteter på forbilledlig vis. Nå går det lenger mellom hver gang det er nye sanger å høre, men den nye samleboksen hans er en flott påminnelse om Granlunds mange gode sider. Denne gangen med tre CDer og én DVD, som viser mangfoldet i virksomheten, men bare med noen små påminnelser om at han en gang var en av landets aller største popstjerner.

I perioden fra han var bestselgende listetopper til han ble østkanttrubadur spilte Trond Granlund ren countrymusikk med gruppa Hillbilly Cats. De har fått sin egen CD her. Først ni sanger spilt inn på Down on The Farm-festivalen i 1994, mye tradisjonsmateriale med bandet i veldig god form. Resten av denne hillbilly-plata er litt herfra og derfra, litt Dylan, Guthrie og Buck Owens, og både «Orange Blossom Special» og «Foggy Mountain Breakdown» for å understreke fingerspissfølelsen. Alt i alt et trivelig gjenhør med en nesten glemt, men god periode av Granlunds karriere, der han kom de siste årenes bluegrass- og cajuninteresse over 20 år i forkjøpet.

På et tidspunkt under Down On The Farm-konserten referer Granlund ironisk til en «veldig god kritikk» i VG. Dette handler egentlig om et terningkast 1, et grusomt slakt med hovedinnvending at Granlund sang på engelsk. Noe som i så fall burde ha rammet noen andre norske artister også i årenes løp. Men aldri så galt at det ikke var godt for noe. Granlund begynte etter hvert å synge på norsk, og fikk en enda sterkere identitet. Plata som heter «Tyrielden» har et utvalg av Granlunds norske sanger. Med et spenn på over 30 år, men likevel med en forbausende sterk kontinuitet. Tittellåten er en tonesetting av et dikt av Hans Børli, utgitt som enestående låt tidligere i år, sunget sammen med sønnen Tommy Granlund, som er blitt fast medlem i bandet hans. Det er også spesielt fint å høre Granlund med Romerike Symfoniorkester i «Brun formiddag».

En av CDene har et ganske ferskt konsertopptak fra klubben Herr Nilsen, kalt «De evigunge herrene», med Granlund og hans gamle venn Eigil Berg, også kjent fra New Jordal Swingers. Opplagt en trivelig kveld på byen, der de evigunge herrene går gjennom fine egne sanger, men også noen glansnummer av Ray Charles, Chuck Berry og sånt som gjorde dem til det de er. Her er også gjenhør med «Driftin» og Elvis-hyllesten «Say We’re Not Apart», som sammen med Bergs «Railroad Man» bidrar til å høyne hitfaktoren litt.

Til slutt kommer en DVD med en hel konsert fra Lørenskog i 2014, nærmere to timer med Granlund og fullt band. Igjen er det lokale repertoaret i sentrum, enda en bekreftelse på at den gamle rockesangeren ble en av landets fineste trubadurer.

Siden det er to år siden forrige samleboks må det streng tatt være «52 år på veien» for Granlund nå. Han kan godt fortsette feiringen enda en stund, uten at vi skal begynne å klage.