Sist helg gikk den amerikanske, ellers så selvsikre storavisen The New York Times til det å skritt å refse seg selv på lederplass, og dessuten love bot og bedring for framtida. «Var det Trumps ukonvensjonelle væremåte som forledet oss og andre medier til å undervurdere støtten han hadde blant amerikanske velgere?» var et av spørsmålene The Times stilte seg selv på lederplass søndag 13. november.
Ydmyke på lederplass
Lederartikkelen, som er signert avisens publisher Arthur Sulzberger jr. og sjefredaktør Dean Baquet, oser av ydmyk selvransakelse. De takker leserne for deres «lojalitet» gjennom valgkampen, på tross av at de ikke greide å forutse at Donald Trump faktisk kom til å vinne presidentvalget. Avisen innrømmer også at de heller ikke har skjønt så mye av de politiske strømningene som brakte Trump til makten, og som førte til at USA i dag er en splittet nasjon. «Vi må vende tilbake til det som er The Times` fundamentale journalistikk, som er å rapportere fra Amerika på en ærlig måte, uten frykt eller favorisering», skriver avisen, som også vil forsøke å finne ut «hvilke krefter og spenninger som førte til dette splittende valget».
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Smerte og frykt
Skal vi tro avisens eget kommentarfelt, er leserne deres helt enige i at det er på tide for The New York Times å gå i seg selv. En leser skriver at han mener både The New York Times, The Washington Post og mange andre liberale medier opptrådte som rene PR-byråer for Clinton-kampanjen. «Skam dere, alle sammen!» skriver han. «Adam» fra Pennsylvania skriver at The Times før sommeren sa at Brexit ikke kunne skje. Det at Brexit skjedde likevel, viser at noe er «systematisk galt med Den grå damen», mener han. Han holder NYT ansvarlig for all den smerten og frykten de skuffede Clinton-velgerne nå går igjennom.
«Dagen før valget skrev dere at Hillary hadde 64 prosents sjanse til å vinne», skriver en tredje leser. «Det er altså dette dere mener med god journalistikk», ironiserer han.
Dronningen feilet
– Det har blitt en del selvpisking i USA etter valget, kommenterer medieviter Tor Bang.
Han er førsteamanuensis ved Institutt for kultur og kommunikasjon på BI, og har fulgt dekningen av den amerikanske valgkampen med spesiell interesse.
– Men det var jo ikke bare de amerikanske avisene som tok feil. Også meningsmålingsinstituttene tok fullstendig feil, påpeker Bang overfor Dagsavisen.
– De overså, og til dels latterliggjorde, sentrale strømninger i det amerikanske samfunnet, og den smerten mange amerikanere følte ved å bli stående igjen på perrongen etter at toget var gått, mener Bang.
– Faktum er jo at disse neglisjerte menneskene også har stemmerett, og at deres stemme er like mye verdt som Hillary Clintons. Og når ikke engang The New York Times, selve dronningen i den liberale pressen i den engelskspråklige verden, greide å fange opp disse strømningene, så er det klart at de må reorientere seg. Det gjelder også de andre store liberale avisene. De forsto ikke så mye de heller, mener Bang, som minner om at det stort sett bare var et forbeholdent Fox News som i det hele tatt støttet Donald Trump.
– Fortsatt vanskelig å se hva han vil gjøre med USA
– Men nå vil The New York Times skrive mer «ærlig» om Trump, «uten frykt eller favorisering»?
– Det ligger en selvkritikk i dette. The Times og flere har nøyd seg med å omtale Trump som klovnen med disse trofèhustruene, og i mindre grad tatt tak i politikken. Samtidig var det jo heller ikke så lett for verken politiske journalister eller observatører å analysere en så uforutsigbar og uklar presidentkandidat som Trump. Politikken hans har ikke hatt en gjenkjennelig ideologisk base, og jeg syns for min del fortsatt det er vanskelig å se hva han vil gjøre med USA, bortsett fra å reforhandle avtaler og bygge en mur mot Mexico. Det har nok vært lettere for amerikanske medier å ty til overfladiske skildringer av Trump, som synliggjør det spektakulære og det pikante ved hans person og oppførsel, tror Bang.
– Kanskje er The Times også blitt redde for å ha støtt fra seg mange av leserne sine?
– Ja, 53 prosent (tallet er rettet, se under, red.anm) av hvite kvinner stemte på Trump. Han har nok en bredere velgermasse enn man har trodd, sier Bang.
(Det stor opprinnelig i denne artikkelen at 62 prosent av hvite kvinner stemte Trump. Det påpeker bloggeren Doremus Schafer at er uriktig: det riktige tallet skal være 53 prosent. Han har rett, vi tok feil, og beklager).
