Livlige Ljubljana

Det begynte trått. Jeg fikk anvist feil hotelladresse, og måtte dra på en 15 kilos skulderbag gjennom halve byen for å komme fram til stedet jeg skulle bo. Men siden ferden gikk meg gjennom pittoreske smug og forbi masse trange, men herlige fortauskafeer, glemte jeg rett og slett børen, og måtte gjøre flere stopp og spørre meg selv flere ganger allerede nå: Hvorfor i all verden har ikke Ljubljana dukket opp på den globale turismeradaren?

Til slutt måtte jeg spørre en gatemusiker om veien, og om hotellet var langt unna. I det hun pekte mot en av byens mange jugendfasader, kom det smilende svaret:

– Min herre, absolutt ingenting er langt unna i Ljubljana!

Hun hadde rett.

Miljøhovedstad

I løpet av de neste dagene fikk jeg erfare at det eneste som er langt unna i Ljubljana er støy, forstyrrelser, eksos, trafikkork og sure innbyggere.

Til og med på restauranter på tampen av en lang turistsesong ble jeg tatt imot med vennlighet. Kanskje er grunnen at en stor del av byens 280.000 innbyggere er studenter jobber som servitører for å øve på engelsken sin og å slå av en prat.

Men også de frodige, grønne parkene og de vakre omgivelsene har sin beroligende innvirkning på folk, noe som sannsynligvis også traff trauste EU-byråkrater rett i hjerteroten, da de bestemte seg for å utnevne Ljubljana til Europas grønne hovedstad for 2016.

Les også: Bytt ut storbyklassikerne

Grønn revolusjon

Byens «grønne revolusjon» startet da den reformivrige ordføreren Zoran Jancovic kom til makten for åtte år siden. Det tok ham ikke lang tid å proklamere at hele byens historiske sentrum skulle bli bilfri sone, at parker skulle utvides og oppgraderes, trær plantes og blomster settes i jorden. Forsøplende, eksosspyende industrier måtte enten forberede seg på å legge ned, eller finne grønne løsninger. Ansvarlige for byens vannverk ble også innkalt, med beskjed om at vann var noe man skulle kunne drikke direkte fra kranen eller fra Ljubljanas fontener.

Skulle du få lyst på en motorisert kjøretur, er det også mulig. Det er bare å hoppe på en av de grønne, åpne, stillegående kavalirbilene, som fungerer som taxier i bykjernen. De er batteridrevet – og helt gratis.

I rådhuset viser en utstilling forvandlingen av Slovenias storstue gjennom ord og bilder. En litt overraskende og uventet satsing for hovedstaden i et land som for under ti år siden var forhåndsdømt til å dele skjebne med Hellas, Irland, Portugal og andre ofre for egen økonomisk skjødesløshet – og EUs skarpe sparekniv.

Sykkelvennlig

Før avreise hadde jeg forhåndsbestilt en sykkel, byen har nemlig 220 kilometer med sykkelstier. Vi prøvde en av stiene langs Ljublanicaelven, som glir sakte gjennom byen før den legger bak seg den idylliske sentrumsbebyggelsens parker, torg og piletrærklynger. Innimellom vider elven seg ut i det den passerer frukthager, blomsterenger og stadig brattere, skogkledde åsrygger.

Allerede under innflygingen hadde taggete tinder dukket opp i synsranden vingene, med navn på skisteder, kjente fra utallige vintersportsendinger. De viser seg igjen nå, selv om det høyeste fjellet, Triglav, som strekker seg opp til 2864 meter, er et stykke unna.

Les også: Matglad i Milano

Kort vei til moroa

Fra Ljubljana er det stort sett bare halvannen times kjøring til de aller fleste av landets store og små attraksjoner – Adriaterhavkysten, Julianaalpene, grottelandskap i alle varianter, vinmarker, flotte fiskeelver.

Men vær advart – det er ikke lett å rive seg løs fra hovedstadens deilige dagligliv. Et fint sted å begynne byturen er å ta kabelbanen opp til Ljubljana-slottet. Ta deg tid å utforske bygningens interessante historie – inkludert en interaktiv presentasjon beskriver fangenes liv og Ljubljanas urolige fortid.

Følger du en av stiene ned, ender du opp midt i sentrum, ved Zvedarskagaten, som er en eneste lang forundringspakke av kulinariske høydepunkt og mote-, kunsthåndverk- og antikvitetsforretninger. Begynn gjerne ved det intime Gornjitorget, et kvarter der puber, konditorier, kafeer og et halvt dusin av byens sjarmerende boutique-hotellfasader kjemper om din oppmerksomhet.

Nå er dette et trendy strøk, men i gamle dager var det høyst ufasjonabelt. De smale smugene ble brukt til å skylle illeluktende søppel ut i elven like nedenfor. Det er Ljubljanas miljøhistorie i et nøtteskall – fra skittenbrunt til lysegrønt.

Musikalsk by

I Zvedarskagaten og den parallelle «strandpromenaden» finner du mange av byens aller triveligste restauranter og kafeer. Prisene er også hyggelige, øl og vin en tredjedel av prisnivået du er vant til hjemmefra.

Slovenerne er et også et musikalsk folk – byens symfoniorkester har vært aktivt siden 1701. Flere musikkskoler og -akademier ligger spredt rundt i Ljubljana, og fiolinstrofer fra øvende studenter strømmer ut fra vinduene og blander seg med gatemusikantenes gitarballader langs Ljublanicaelven.

Med andre ord kan det ta lang tid å vandre den halve kilometeren bort til Dragebroen, der fortauskafeer og iskrembarer på den andre siden av elven fører den besøkende, mett og lykkelig, til Ljuljanas stortorg, Presernov.

Dragebroen er et fint sted å begynne eller avslutte sightseeingturen. Ta også en nærmere titt på drageskulpturen i bronse. Sagnet sier nemlig at dragen vifter med halen hver gang en kjønnsmoden jomfru krysser bruen. Men hittil har ingen sett den vifte …

Les også: Reisetipsene finner du på Dagsavisens reisesider!