– Noe er helt annerledes i dag enn da George Orwell skrev sin bok. Kommersielle aktører har tatt over statens rolle som overvåker, men virkemidlene og effekten er den samme. Se bare Facebooks avvisning av Vietnam-bildet.
Dette sier Anine Kierulf, postdoktor ved senter for menneskerettigheter på Universitetet i Oslo. Hun har skrevet etterordet til den nye norske utgaven av «Nittenåttifire».
Kommentar: På nett med fienden
Engasjerte seg
Bokas hovedperson Winston jobber i Sannhetsdepartementet, der han endrer artikler i gamle aviser, skriver problematiske personer ut av historien, og skriver inn nye, alt på instruks fra en myndighet langt over ham som det er umulig å argumentere med. Det er ikke vanskelig å se for seg dagens Winston sitte dypt inne i Facebook-organisasjonen og slette problematiske fotografier eller stenge ute uønskede personer.
Tidligere i høst var Kierulf blant de første som engasjerte seg da forfatter Tom Egeland ble nektet av Facebook å publisere det ikoniske fotografiet fra Vietnam-krigen av en naken jente som flykter fra napalm-bombing.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Snowden-paralleller
Dette skjedde etter at Kierulf hadde levert sitt etterord. Her trekker hun blant annet paralleller til Snowden-saken
– «Nittenåttifire» kan minne oss om at det finnes strukturer av overvåkning og kontroll også i våre systemer. Vi har bare en fornemmelse av slikt finnes, inntil det kommer en Edward Snowden og avslører omfanget av overvåkning vi er utsatt for.
– I «Nittenåttifire» ville Snowden blitt utnevnt til en statsfiende. Og både i USA og i andre land er det mange som ser på Snowden som en forræder. Så hva gjør vi med Snowden nå? «Nittenåttifire» griper rett inn i denne debatten, mener Kierulf. «Nittenåttifire» viser oss livet i et totalitært regime. Vi lever i velfungerende demokratier, vi vet ikke hvordan det er å være uten ytringsfrihet og personvern. Dette har aldri egentlig vært utfordret av staten.
Les portrett: Anine Kierulf tar bladet fra munnen
