Musikk fra ukjent terreng

På albumcoveret, fotografert av fremadstormende Marthe Amanda Vannebo, sitter Rustad med sønnen på fanget. Han ser ut av vinduet, hun ser mot krystallene i vinduskarmen.

– Bildet er en nøkkel til albumet, et snapshot av hodet mitt. Og en direkte link til sangen som låner albumet navn, «Hearing Colors Seeing Noises». Man er et sted hvor man ikke har kontroll, i ukjent terreng, sier Rustad.

Rett inn

Det er en tittel som ifølge Klassekampens anmelder beskriver «en transcendental tilstand god som noen». Derfor var det tøft for Rustad da innspillingen av nettopp denne sangen buttet imot.

– Jeg visste at «Hearing Colors Seeing Noises» måtte være albumtittel. Men vi fikk ikke sangen helt til i studio! Det var nære på at vi ikke fikk spilt den inn.

Løsningen ble «et par utskiftninger i bandet», forklarer hun.

– Deretter dro vi til et annet studio, og spilte låten rett inn, samtidig, omtrent på første opptak. Da ble den akkurat slik jeg hadde tenkt den, sier hun om innspillingen, som ifølge plateselskapets skriv skjedde i spennet fra analog innspilling på Arne Bendiksens gamle båndmaskin til ammetåke.

Signe Marie Rustad slapp den Håkon Gebhardt-produserte debuten «Golden Town» i 2012, og nå er hun tilbake. Med en livsendrende begivenhet eller to imellom.

– Det man går gjennom som person klarer jeg ikke helt å skille fra måten jeg skriver på. Det kreative går hånd i hånd med den reisen, sier Rustad.

– Høres hippie ut

De nye sangene kom da det åpnet seg en dør inn til å skrive annerledes. Fremdeles preges musikken til Rustad av melodiøsitet og poetiske tekster.

– Men jeg skriver dem mindre konkrete. For meg henger tekst og melodi veldig sammen. Noen tekster kunne like gjerne vært dikt, men de kommer ut med melodi. Får jeg en melodi i hodet, kommer ordene lettere. Gjerne samtidig, sier Signe Marie Rustad.

Hva som inspirerer henne? Hun ler, og sier at hun trenger «en dag å gå rundt for meg selv». Ikke så lett å få til nå, derfor blir det viktigere og hun setter større pris på det.

– Jeg vet det høres hippie ut, men det er som om det flyter sanger forbi og jeg må ha tid til å hente dem ut. Sånn er det bare! sier Rustad, som blant annet hyller Robert Plant på en låt, kalt «The Truth», etter sigende skrevet etter å ha hatt en drøm med hans låt «29 Palms» som soundtrack. Den gjør hun som duett med folkemusikeren Annar Bye, som i fjor gjorde juleduett med Sissel Kyrkjebø.

Ingen rammer

I innspillingsstudio tok hun med seg produsent Marcus Forsgren, kjent fra The Lionheart Brothers og nybakt Jaga Jazzist-medlem. Denne gangen ville hun ha en åpnere innspilling – uten rammer, til tross for at hun er kjent som americana- og folkartist.

– Jeg har aldri sett meg selv i noen sjanger. Derfor ville jeg ha en produksjon som ikke var typisk blues eller country. Gjerne ganske nedstrippet. Når jeg angret og tenkte «dette vil ingen høre på», så ivaretok Forsgren det han visste jeg egentlig ville ha – men ikke helt turte. Og lot stemmen min og litt gitar være alt, forteller hun.

Nå er resultatet fanget en gang for alle, og det er duket for konsertturné i oktober og november, med start på Mono i Oslo 6. oktober. (NTB)