Kultur

Da norske barn måtte flykte

Høsten 1944 var den tidligere LO-kjempen Yngve Hågensen ett av de små barnehjemsbarna i Finnmark som måtte flykte da tyskerne begynte å brenne landet. Han husker med varme bestyrerinnen som kjempet for barnas liv under flukten.

Bilde 1 av 4

– Ingertha Horsdal, eller «tante Horsdal», som jeg kalte henne, betydde veldig mye for meg da jeg var barn, sier tidligere LO-leder Yngve Hågensen til Dagsavisen.

Han husker ordene hennes da de måtte flykte:

– «Ta på dere alt dere har av varmt tøy. Vi skal ut i natt».

«Brent jord»

Historien om barnehjemsbestyreren Ingertha Horsdal, som flyktet fra tyskerne med ansvaret for en flokk barnehjemsbarn fra Vardø, får god plass i Nordlys-journalist og forfatter Asbjørn Jaklins nye bok «Brent jord 1944-1945» som utgis denne uka. Boka er en samlet fremstilling av det store menneskelige og militære dramaet høsten og vinteren 1944, da Nazi-Tyskland satte fyr på Nord-Troms og Finnmark, og opp mot 75.000 mennesker ble tvangsevakuert og jaget på flukt.

Les også: «Det glemte kompani»

Ny kilde

Den tidligere så mektige LO-lederen Yngve Hågensen var bare seks år gammel da han og de 21 andre barna fra Frelsesarmeens barnehjem «Vårsol» i Vardø måtte flykte under dramatiske omstendigheter høsten 1944. Forfatter Asbjørn Jaklin er fornøyd med at han under arbeidet med boka kom over en beretning der Ingertha Horsdal selv forteller sin historie.

– Å komme over en slik kilde, er noe som gjør en dokumentarforfatter glad, tross det dystre temaet, sier Jaklin, som fant beretningen i Frelsesarmeens hovedarkiv i Oslo.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bombet barnas rom

Der forteller Ingertha Horsdal, en 46 år gammel major i Frelsesarmeen, om da hun og tre slumsøstre var på flukt med 22 barnehjemsbarn i alderen ett til 15 år. Først flyktet de vestover fra bomberegnet i Vardø. I Berlevåg ble huset der barna sov igjen truffet av bomber, og de dro til det nå fraflyttede fiskeværet Finnkongkeila på Nordkynhalvøya. Der kom beskjeden om at tyskerne ville tvangsevakuere og brenne hele Finnmark.

– Jeg husker ikke så mye av selve flukten, men jeg husker at de satte opp plakater om evakuering, og at Finnkongkeila skulle tømmes for folk, sier Hågensen.

Måtte gå

En politimann og 11 andre bestemte seg for å hjelpe barnehjemsbarna to mil over et fjell til stedet Skjånes. «Barn som var store nok, bar hodepute og dyne på ryggen. De voksne bar de minste barna, presenninger, sengeklær, brød, havregryn, tørrmelk og margarin», skriver Jaklin. De gikk hele natta. «Jeg forstår ikke hvordan de små greide det, uten å bli syke, ja, ikke engang forkjølt eller overanstrengt», fortalte bestyrer Horsdal. På Skjånes ble de alle likevel tatt av tyskerne, og barnehjemmet ble tvangsevakuert med båter sørover. De endte opp i Fåberg ved Lillehammer. Yngve Hågensen hadde lite kontakt med moren i barndommen, så Horsdal forble basisen i hans liv fra han var to år til han var 10. Selv etter at han kom på nye barnehjem, besøkte han henne.

Asbjørn Jaklin vil i boka generelt trekke fram de mange sivile som viste heltemot under tvangsevakueringen.

– Som Ingertha Horsdal, som var en handlekraftig og modig kvinne, sier Jaklin.

– Det som skjedde høsten 1944 og vinteren 1945 var en nasjonal hendelse av stort format. Med boka ønsker jeg å bidra til å få dette sterkere inn i den felles norske forståelsen av hva krigen i Norge var, sier Jaklin.

Les også: En medrivende historietime

Nyeste fra Dagsavisen.no: