HAUGESUND (Dagsavisen): Effektene av den norske insentivordningen var oppe til debatt i under filmfestivalen i Haugesund, der produsenter som var med på både «Snømannen» i vinter og «Downsizing» i sommer fortalte om sine erfaringer. I tillegg ble det lagt frem en rapport fra Olsberg SPI om det første året med finansielle lettelser for storproduksjoner innspilt i Norge.
Ordningen gir tilskudd på opptil 25 prosent av de godkjente norske kostnadene til filmer og serier som helt eller delvis produseres i Norge. For 2016 er det satt et tak på 45 millioner kroner. Produksjonen av «Snømannen» fikk med seg 41,5 millioner av dette, og Matt Damon-filmen «Downsizing» får de resterende 4,5 millioner. Dermed vil den siste filmen få dekket betydelig mindre enn 25 prosent av sine norske utgifter.
Les også: Tapte mot «Snømannen»
Turisme
Andrew Barnes i Olsberg SPI, som står bak rapporten, tror at i tillegg til den økonomiske effekten av innspillingenes aktivitet i produksjonsfasen, kommer en ytterligere effekt etter lanseringen av eksempelvis «Snømannen».
– Det er vanskelig å være eksakt når det gjelder effekt på turisme, men vi ser for eksempel at turisme-effekten i København av «Broen»-serien er betydelig. Det er all grunn til å tro at effekten for Oslo av «Snømannen» vil være like stor, sier Andrew Barnes.
Han tror videre at selv om «Snømannen» nok ville hatt noen inspillingsdager i Oslo også uten insentivordning, så var ordningen avgjørende når filmen endte opp med å legge hele innspillingen til Norge.
Både «Snømannen» og sommerens «Downsizing» hadde norske line producere, det vil si produsenter som tilrettelegger på innspillingsstedet.
– Selvsagt var folkene bak «Snømannen» skeptiske i utgangspunktet, det var jo første gang en så stor, internasjonal produksjon fant sted i Norge. De sendte sine folk for å drive kvalitetskontroll både under forberedelser og under innspilling. Men de ble betrygget, sier linjeprodusent Tor Arne Øvrebø fra «Snømannen».
– Til oss sa de amerikanske «supervicerne» at kontrollen med innspillingen var så god at de kunne ta ferie i Norge, sier Per-Henry Borck, som hadde samme jobb på sommerens «Downsizing»-innspilling i Lofoten.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Markedsføring
Begge tror at innspillingene vil være en god markedsføring av norske produksjonsmiljøer i utlandet
– Om vi får 4-5 innspillinger i Norge i året så vil vi ha et antall som sikrer en god kontinuitet, mener Øvrebø.
– Er det ikke da en fare for å stjele produksjonsressurser fra norske produksjoner?
– Det er feil tankegang fordi det er kontinuiteten som er det viktige for å opprettholde profesjonalitet i bransjen, mener line producerne.
Å komme opp i fem internasjonale innspillinger i året vil imidlertid kreve både utvidelse og økt forutsigbarhet fra insentivordningen. Det mener Sigmund Elias Holm Western Norway Film Commision. Han var en sentral aktør i å få «Downsizing»-innspillingen til Norge.
– Vi må ha dialog med med internasjonale produsenter i mange år før innspilling, slik vi også hadde med «Downsizing»-produsentene. Da er det viktig å ha forutsigbare ordninger, for å bygge tillit. Dette må på plass for at det skal være realistisk med enda mer enn årets to storproduksjoner, sier Holm til Dagsavisen.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland signaliserte i Haugesund i går at erfaringene med insentivordning tilsier viderføring, men at hun ser for seg at ordningen fortsetter å høre inn under Kulturdepartementet. Mange i bransjen ønsker seg en ordning under Næringsdepartementet.
– For bransjen vil det skape forutsigbarhet om ordningen ble lagt under Næringsdepartementet, slik det gjøres i mange land vi konkurrerer med, sier Sigmund Elias Holm til Dagsavisen.
Les også: Beundrer evnen til å satsei Norge
