Kultur

Fantasy med norske røtter

Tone Almhjell skriver fantasy med internasjonal suksess. Landskapet i bøkene henter hun fra barndommens somre på Nordmøre.

For ti år siden sa Tone Almhjell opp jobben som journalist og solgte leiligheten. Så satte hun seg ned for å skrive sin første bok.

– Jeg ville skrive mine egne historier i stedet for andres. Jeg hadde aldri skrevet ei bok før, og visste ikke om jeg kunne skrive bøker, men jeg hadde troen på at jeg kunne klare det.

Debuten var av det uvanlige slaget. I stedet for å gå den vanlige veien via norske forlag, skrev hun boka på engelsk, fikk napp hos agenten til Laini Taylor (forfatteren av «Ønskemesterens datter») og endte opp med kontrakt med forlaget Dial, et underforlag av Penguin Random House. Fantasyboka «The Twistrose Key» ble en internasjonal suksess og kom også ut i Norge, under tittelen «Vindeltorn».

Ny verden

Nå er oppfølgeren her. «Thornghost» er i salg 16. august. 13. september kommer den norske utgaven, «Maretorn».

Den første boka handlet om Lin, som finner en portal til en annen verden. I Tornerikene bor alle dyrene som en gang har vært elsket av et barn. Et slags livet-etter-døden-rike, hvor kjæledyrene gjenoppstår og lever videre. I Tornerikene har dyrene blitt større, fått menneskelige egenskaper og kan snakke. Lin møter igjen kjæledyret sitt, Rufus, og sammen må de redde Tornerikene fra undergang.

Den nye boka, «Thornghost», foregår i samme univers. Denne gangen er det bestevennen til Lin, Niklas, som finner veien til dyrenes verden. Med seg på ferden har han gaupa Tyst, og sammen må de redde Tornerikene fra den onde Spurvekongen. Samtidig nøster Niklas opp morens hemmelige fortid. Moren døde da Niklas var liten, men det viser seg at også hun hadde bånd til den magiske verdenen.

Almhjell har elsket fantasy siden hun var liten.

– Jeg leste «Ringenes Herre» da jeg var elleve år gammel, og for meg var det en skjellsettende opplevelse. Jeg var helt slått i bakken av at noe kunne være så fantastisk. Jeg gråt da jeg var ferdig med boka – mest fordi jeg aldri ville få lese den for første gang igjen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Barndommens somre

Selv om Almhjell skriver fantasy, er bøkene hennes sterkt inspirert av norsk natur og egen oppvekst.

– Jeg har stukket røttene for historien i min egen bakgrunn. Som lita tilbrakte jeg alle somrene mine på gården Almhjell til bestemor i Sunndal på Nordmøre. Der var fjellene så bratte at man så stjernehimmelen som ei stripe i bakgrunnen. Det var bekker, fosser, mose og krøtter. For meg var gården et eneste stort skattkammer. Vi var elleve søskenbarn som var der om sommeren, og vi hadde stor frihet. Vi fôr rundt og gjorde rampestreker. For meg var det Middle Earth, Narnia, eventyr og Ronja Røverdatter i ett. Barndommens somre dukker opp i alt jeg skriver, forteller Almhjell.

Snakkende dyr

Men selv om landskapet i bøkene er norsk, så er persongalleriet fantasy så det holder. Her er både troll, magi og dyr som kan snakke.

– Men ikke på det nusselige Disney-viset. Tornerikene er et slags Nangijala for dyr, sier hun, med referanse til Astrid Lindgrens «Brødrene Løvehjerte».

Troverdighet er viktig, mener hun.

– Målet mitt er å skape en verden som leseren har lyst til å dra til. Den blir på en måte en karakter i historien, og den må føles ekte, selv om den ikke er det. Troverdigheten ligger i detaljene. Jeg bygger en verden med små penselstrøk, men balansen er viktig. Blir det for mange detaljer, blir det kjedelig, blir det for få så oppleves verdenen som en kulisse.

For Almhjell blir bøkene til mens hun skriver.

– Jeg tenker med fingertuppene. Det står ingenting magisk på mine post it-lapper. Magien kommer når jeg skriver, da skjønner jeg hvor jeg skal.

Skriver på engelsk

Med hovedfag i engelsk skriver hun like gjerne på engelsk som på norsk. Men hvilket språk hun bruker, påvirker også teksten.

– Når jeg skriver på engelsk, flyter språket annerledes enn på norsk. Teksten får en annen farge og en annen stemning. For eksempel er det et land i boka som heter Broken. Det er et navn som har kraft og saft. Jeg måtte kna den en stund før jeg fant ut hva landet skulle hete på norsk – Sønder. Da jeg skrev den norske utgaven av «Vindeltorn» strammet jeg inn på noen av de mer poetiske vendingene. Isteden kunne jeg ta med detaljer som det ikke ble plass til i den engelske teksten, så de to versjonene er ikke helt like, forklarer hun.

Den nye boka beskriver hun som mørkere enn den forrige.

– Den handler om mye av det som er vanskelig i livet – sorg, savn og døden. Om det å miste noen som står en nær. Hovedpersonen Niklas har det ikke bra – han er ensom, og som barn føler han at han er prisgitt de voksnes maktstruktur.

– Det at vi tar opp vanskelige temaer, er et trekk som ofte kjennetegner nordisk barnelitteratur. Livet ikke bare er solskinn, og mer alvorlige temaer hører naturlig med også i fortellinger for unge lesere.

Barn og dyr

«Thornghost» setter spørsmålstegn ved hvordan vi behandler dyr. I bøkene er det sterke bånd mellom barn og dyr og Niklas prøver å redde naboens sauer fra å bli slaktet.

– Jeg er opptatt av dyrevelferd og mot pelsdyrhold. Jeg tror vi alle kan gjøre litt, som å spise vegetarisk en gang i uka. Og ikke gå med pels.