– Se, vannet er jo helt turkist, jo!
Vårt yngste turfølge spretter over den første brua like ved parkeringen på Hjelle, der turen inn en av Norges villeste daler starter. Vi må stoppe opp litt allerede nå, for å titte ned i det dype gjelet, der elva Utla viser hvem som er sjef. Det koker! Vil ikke ramle nedi her, nei.
Like ved ligger Utladalen Naturhus, med utstillinger som forteller om området og sommerkafé.
Øksehogg
Utladalen er som et dypt, to mil langt øksehogg som strekker seg fra innerst i Sognefjorden og helt inn i Sognefjellet og Jotunheimen. Over de grønne, frodige dalsidene strekker det seg fristende 2000-meters topper.
Vår dagstur foregår imidlertid i langt roligere former, langs den grusbelagte Folkevegen i bunnen av dalen. Den ble anlagt av lokalbefolkningen på 1970-tallet, og regnes som et av Norges største dugnadsprosjekter.
Etter litt over en kilometer, går det en kjempebratt stil opp til Avdalen gård, en sånn «der du ikke skulle tru at nokon kunne bu»- gård, som klamrer seg fast noen hundre meter høyere opp i fjellsiden. Her er det også servering og overnattingsmuligheter.
Men vi har ikke lårmusklene til det i dag, så vi fortsetter rett forbi, den frådende Avdalsfossen.
Få flere reisetips på Dagsavisen.nos reiseside
Vakre Vetti
Etter en halvannen times tid ankommer vi Vetti Gard Turiststasjon til tonene fra Edvard Griegs «Solveigs Sang». Og kanskje var det nettopp her han kom på den? Grieg skal nemlig ha besøkt gården, som har vært Turiststasjon siden 1875, flere ganger. Også mange av fjellpionerene, som William Cecil Slingsby og Fridtjof Nansen har brukt gården dalen som utgangspunkt.
Inne i den koselige stua serverer Lorita Jankovska fra Latvia nystekte vafler, kaffe og annet smågodt til turgåerne.
– Dette er det andre året mitt. Jeg bare elsker å være her oppe! Det er som å sove i et museum, sier den søte vertinnen, og viser oss rundt i de restaurerte bygningene, som har røtter helt tilbake til 1100-tallet,
Myke saueskinn pynter opp de gamle skuvsengene, og nyplukkede blomster dekorerer bordene.
Mange av den opprinnelige Vetti-familiens gamle familieklenodier står igjen, selv om nye eiere er kommet til, sammen med en aura av svunnen tid.
– Men jeg tror ikke på spøkelser. Bare hjelpere, forsikrer Jankovska.
Sovesal i fjøset
I siderommene er det gode senger til vandrende folk. Nede i gamlefjøset er det redd opp en sovesal med madrasser, der de sosialt anlagte kan overnatte for en rimelig penge. I et av uthusene er det dessuten laget en splitter ny, lekkert dusjanlegg – perfekt etter en lang fjelltur.
– Utlendingene elsker å ta bilder av den gamle utedoen, ler Jankovska før hun må opp og ta i mot en ny gjest.
– Jeg må alltid innom her og kjøpe en kaffe og en vaffel. Det er utrolig flott her oppe, og så er det så mange fine turmuligheter, sier Elin Kjødnes fra Øvre Årdal, som har lånt med seg firbeint turfølge for anledningen, Tassen.
Rekordhøyt fossefall
Etterpå har vi har fått nok energi til å fortsette på den steinete og litt bratte stien som går inn til Vettisfossen, som skal være Nord-Europas høyeste frie fossefall, på 275 meter.
Vanndråpene står som et hvitt, flagrende brudeslør over det svarte, steile fjellet som omgir Norges høyeste uregulerte foss. Det er også mulig å følge en sti opp til toppen, på snaufjellet, og se fossen ovenfra.
Like fossen før er det også en skikkelig heftig hengebru, som ikke er for de lettskremte, når Utla er på sitt villeste etter snøsmeltinga. Brua går bare noen få meter over den brølende, frådende vannstrømmen, som er så sterk at vi må skrike til hverandre for å høre hverandre.
Heldigvis må vi ikke gå over denne for å komme til fossen. Den fører til stien mot hytta Stølsmaradalen.
Fjord og høyfjell
På vei tilbake setter det tunge, forhåndsvarslede gråværet inn, og vi sparker steinfotball hele veien tilbake. Og får varmen igjen på koselige Svalheim Gård på Utladalen Camping, der østlendingen Kristoffer Nystedt har funnet sitt lille Vestlandsparadis.
– Her får du det beste av både fjord og fjell. Utladalen er en flott inngangsport til den vestlige delen av Jotunheimen, sier den tidligere karriererjegeren og salgssjefen, som plutselig kjente at han måtte vende tilbake til naturen, etter mange år i blant annet USA og Asker.
Pub på fjøset
Da han plutselig kom over en campingplass til salgs, slo han til. I 2014 kjøpte han også den gamle, gjengrodde gården Svalheim fra 1893, like ved siden av. Den er nå blitt pusset opp til et nostalgisk og koselig pensjonat, med koselige rom på stabburet og pub i fjøset.
– Nå er målet å få til helårsdrift, sier den driftige karen, som også leier ut gode terreng- og landeveissykler til turistene, samt en kul tandemsykkel.
– Det er mange som kommer for å sykle Tindevegen over fjellet til Turtagrø. En annen flott sykkeltur går høyt oppe i fjellsiden, langs deler av den bilfrie, gamle fjellveien fra Tyin til Årdal, der vi også kan arranger guidede turer, forteller Nystedt, som i tillegg er i ferd med å skaffe seg en helt ny type proffe sparkesykler, som skal kunne brukes her.
– Veien er et interessant stykke ingeniørkunst, og utsikten er formidabel, påpeker Nystedt.
En annen fin tur i området, er en fjordtur ut til Ofredalen, gjennom en av verdens bratteste tuneller.
– Bare husk hodelykt, tipser Nystedt.
Hurrungane ligger også like ved, med fantastiske toppturmuligheter, i tillegg til mange vakre fotturmål rundt Årdal.
Det er også flere som tilbyr kajakkpadling på fjorden.
Etterpå kan du hvile støle legger i det fine ute- eller innendørsbadeanlegget i sentrum, som begge holder 28 grader, før du setter kursen for en slappav-pils på det lokale mikrobryggeriet Tya.
