– Det handler om å presse seg gjennom asfalten. Om det å vokse opp og sprenge seg gjennom hindringene. Akkurat dét kan jo være mange ting.
Han snakker om sin nye singel, «Løvehjerter», den første låta som er sluppet fra andre del av hans album «Løvehjerter Blant Slangene i en Tigerstad». Don Martin sitter i sola utafor Evita kafé på Grønland med sin hjemme-mekka kopp, med påskriften «Nilsen-banden» og riksvåpenet, som han visstnok har med rundt omkring for å promotere seg selv.
Lei dårlig rykte
Nylig trengte musikkvideo nummer to til den ferske singelen «Løvehjerter», seg frem på interweben, satt sammen av klipp fra en dokumentar om Romsås’ dårlige rykte, anno 1983. I innledningen spørres det om hva folk har hørt om Romsås. «Det er vel at familiene kanskje har problemer med ungene. At dem faller bort i stoffmisbruk, ved t-banestasjonene,» sier en. «Akkurat hva jeg har hørt om Romsås, kan jeg ikke huske, men at det ikke er bare bra. Noe med et senter, et eller annet», svarer en annen. Men ingen har selv vært på Romsås. «Så uhelig har jeg aldri vært. jeg har heller aldri tenkt å dra dit tror jeg. Jeg holder meg stort sett på vestkanten,» sier en.
– Det var en kompis som sendte den til meg. Jeg vet ikke helt hvor han fikk den fra. Men jeg tenkte at dette er for kult til å ikke gjøre noe ut av, sier Don Martin.
– Det passa til låta og det passa for meg å kunne si noe om den debatten – som jeg ikke er hypp på å være med i, legger han raskt til. Han vil helst snakke til de som er berørt av den, og på vegne av disse.
– Jeg vil snakke imot de som propaganderer det. Jeg er ikke med på deres premisser og sirkus, det blir som å diskutere med Donald Trump. Du må krangle over premisser hver gang.
Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!
Fordommer i media
Han snakker blant annet om hvordan innvandring og integrering fremstilles i media, basert på fordommer, skjulte agendaer og påstander, og det fraværende fokuset på løsninger.
– Jeg husker en dame som skrev at det verste med å bo på Oslo øst, er å lese om hvor kjipt det er å bo på Oslo øst. Altså, det er ingen som later som det ikke er utfordringer her. Groruddalen er et av de største områdene av byen vår, og først og fremst et arbeiderklassested, med mange forskjellige utfordringer. Men i hvilken situasjon noensinne i historien, har noe løst seg ved å henge ut en gruppe i en befolkning? Det kan hende jeg tar feil, at de som til enhver tid utpekes som syndebukker sier «sorry. Ja, vi er dritt, vi skal skjerpe oss», men jeg tviler sterkt på at verden er som en episode fra «Family Guy», der Stewie tar en reise med tidsmaskinen sin. Hjalp det at Oslo kommune hengte ut taggere på 90-tallet med sin kampanje om at de ikke hadde hjerne? Ble det flere eller færre taggere av det, spør han retorisk.
Oslo-trilogi
«Løvehjerter» er en del av Don Martins Oslo-trilogi, som handler om stolthet rundt det å være fra Oslo øst. Ifølge rapperen handler ikke «Løvehjerter» om Romsås, men om det å stå imot tendensen til å peke ut syndebukker i samfunnet.
– Og det varierer hvem som er det. Det kan være Romsås, Holmlia, nordlendinger på 60-tallet, somaliere.
Da Don Martin skrev «Nilsen» kjente han på en liknende situasjon.
– Da var det også en «shitstorm» rundt Oslo øst og Grorud. Jeg følte det var ingen som stod opp for oss, og jeg følte de fleste bare var lei hele greia, og ikke hypp på å delta i sirkuset. Og da skrev jeg «Nilsen». Vi trengte noen som kunne representerte oss.
Med 80-tallsvideoen til «Løvehjerter», ville Don Martin igjen tydeliggjøre hvor konstant drittkastinga rundt visse grupper i samfunnet har vært, spesielt mot vise områder i byen.
Singelen handler i større grad enn «Nilsen», om sosiale forhold og de utfordringer man møter på i livet.
– Jeg har aldri noensinne skrevet en låt som handler mer om akkurat det, før nå. Jeg tror det er viktig å være stolt over hvem du er og hvor du er fra, uansett hvor det er du bor. «Løvehjerter» handler mye om identitet og om hvorvidt andre skal få bestemme hva du kan og ikke kan gjøre. Jeg liker den veldig godt sjøl, ler han høyt.
Stolthet til østkanten
– Romsås er et helt annet sted nå enn i 1983, men alle generasjonene har følt på det samme hatet som de kidsa som bor der gjør nå. Poenget mitt med låta, er å si at man ikke skal la det bli en del av det du er.
Don Martins bidrag er å representere sin virkelighet og oppvekst.
– Romsås er et sted som har sykt sterk identitet. Det har det hatt lenge før meg og lenge etter. Stoltheten er kanskje en reaksjon man får når man føler at omverdenen er imot stedet du er fra. Det oppstår en motattitude og et samhold. Det blir en ryggmargsrefleks, at man ikke kjøper den bullshiten når andre rakker ned på deg, og stedet ditt. Så klart det er problemer, men det er ingen som ikke later som det er det, ei heller jeg. Men det der er en del av problemet, ikke løsninga.
– Hva tror du er løsninga?
– Jeg kjenner masse folk som jobber på fritidsklubber og med ungdomstiltak og organisering av fotballag, og som skaper foreninger og møteplasser. Det har blitt mer og mer av det. Jeg kjenner mange sånne folk som er kommet tilbake og som har sett problemer i sin oppvekst og som ser det som sin misjon å gjøre det bedre. De er en del av hjertet til Oslo. Det som gjør Oslo så bra, er folk som legger innsatsen sin i å gjøre Oslo bedre. Det er de som kommer til å løse noe, ikke de som peker finger og spytter på andre. Når folk snakker om parallellsamfunn, hva tror du det hjelper å dytte en gruppe av befolkningen vekk, så de føler de ikke er en del av det aksepterte samfunnet gjør? Tror du det lager mer parallelle samfunn eller mindre? Og derfor er prosjektet til skiva mi å løfte frem hva som er Oslo.
– Har Oslo blitt bedre eller verre?
– Det går jo bedre. Jeg har også blitt voksen. Det er lettere å være 30 enn 16, og det var en hardere by på 90-tallet enn det er nå. Det er mange sosiale problemer som er mindre nå.
– Må øst og vest bli venner?
– Det er ikke noe gæernt i at øst og vest er forskjellige, men vi trenger ikke hate hverandre for det.
