Kultur

Sjokkert over Fløgstad

Forsker Nina Witoszek sammenlignes med skandalelegen Jon Sudbø, i Kjartan Fløgstads nye bok.

Bilde 1 av 2

– Absurd. Urettferdig.

Slik reagerer forskningsleder ved UiO Nina Witoszek, på karakteristikkene av henne i Kjartan Fløgstads nye essaysamling «Etter i saumane: Kultur og politikk i arbeiderklassens hundreår».

Her omtaler Fløgstad anklager mot Witoszek om forskningsjuks og manipulering med sitater, som kom fram i flere kommentarartikler i Klassekampen høsten 2014. Fløgstad refererer til kritikken fra blant andre master i filosofi Oscar Dybedahl, om uredelig gjengivelse av sitater fra filosofene Zizek, Marcuse og Chomsky, i flere Witoszek-tekster. «Hausten 2014 avslørte den unge filosofen Oscar Dybedahl at professor Witoszek hadde fabrikert kjeldene for grove påstandar om ei rekke namngitte meiningsmotstandarar (...) Ved årsskiftet 2005/2006 blei det avslørt at legen Sudbø hadde fabrikkert forskingsresultata han la fram i det engelske medisinske tidsskriftet The Lancet. Professor Witoszeks innsats var på same nivå. Sudbø måtte gå frå alle stillingar, blei fråkjend doktorgraden og blei meld til politiet. Med professor Witoszek skjedde ingen av delane», skriver Fløgstad.

Les også: Bernt Hagtvet debatten om den spanske borgerkrigen: – Konspiratorisk

Innrømmet feil

Kritikken dreier seg hovedsakelig om Witoszeks bidrag i antologiene «Venstreekstremisme: Ideer og bevegelse» (2013) og «Intellektuelle og det totalitære» (2014), gitt ut i regi av «Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati» – NEST – ved UiO.

Da Dagsavisen tok kontakt med Witoszek, og forela henne kritikken fra Fløgstad, uttrykte hun at hun var sjokkert. Overfor Dagsavisen innrømmet Witoszek feil i boktekstene, og forklarte det med tidspress, sykdom, og problemer i redigeringsprosessen. Begge bøkene er redigert av professorene Bernt Hagtvet, Øystein Sørensen og Nikolai Brandal, fra NEST.

Senere sendte Witoszek følgende skriftlige kommentarer til Fløgstads kritikk:

«Anklagen om fusk i boken om totalitære bevegelser redigert av Bernt Hagtvet et al, er absurde og urettferdige. Kjartan Fløgstad har her antakelig plukket opp en gammel debatt fra Klassekampen, der en marxistisk journalist følte seg tråkket på tærne av mitt oppgjør med 25 års sovjetisk okkupasjon av Øst-Europa, og politisk bestialitet som ofte ble hyllet av radikale marxister i Europa og USA. Det hele endte med at jeg ble kastet ut av landet for å ha samarbeidet med et antikommunistisk undergrunnsforlag i Polen. Journalisten kastet seg over forvekslingen av et par sitater i min artikkel, noe jeg sterkt beklager, men som skyldes at jeg var dødssyk etter en dramatisk brannulykke og ikke i stand til å lese den siste korrektur. Men jeg har allerede forklart dette før – og står ved alle mine poenger i artikkelen som Kjartan angriper».

Reportasje: Hun var den første ved fronten. Gerda Grepp ble glemt

Med i nettverk

Overfor Dagsavisen uttrykte Witoszek gjentatte ganger at hun anså kritikken fra Kjartan Fløgstad som «uanstendig», og at Fløgstad burde tatt kontakt med henne før han skrev sitt essay.

Nina Witoszek er forskningsleder ved senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. Hun er også en av deltakerne i NEST, nettverket av historikere og samfunnsforskere, som er utgangspunktet for kritikken i Fløgstads bok.

I Dagsavisen tidligere denne uka uttalte Fløgstad at «Hagtvet og dette nettverket har hatt en destruktiv virkning på den offentlige samtalen», og at de «demoniserer sine motstandere». I boka angriper han nettverket ved professorene Bernt Hagtvet, Øystein Sørensen og Nina Witoszek for å være «tankepoliti», «forskansa i forelda kaldkrigstenkning» og drive «akademisk mccarthyisme».

Witoszek har bakgrunn fra Polen under kommuniststyret, og Fløgstad skriver at «Witoszek har gjort personlege anekdotar om til heildekkande, totalitær ideologi». Videre sammenligner han henne med «staute sjøfolk frå barndommen, dei som hadde vore på land i Sør-Afrika og formante oss små landkrabbar og heimføingar om at «negrane» ikkje kunne styra seg sjølve, då blei det berre kaos og rot».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Surrealistisk»

Skriftlig svarer Witoszek dette:

«Jeg har vokst med ’myk totalitarisme’ i Polen og opplevde dens avhumaniserende kraft på nært hold. Å anklage meg for mccarthyisme er helt surrealistisk: Det som jeg og NEST driver med er forskning på den totalitære fristelse som er en del vår samtid. Vi studerer mutasjoner av autoritære styresett i alle versjoner, den brune, den røde og den brun-røde. Vi forsker på totalitarismens mutasjoner i ISIS, Taliban, og den voksende populistiske, ofte høyre-autoritarianisme i Europa. Jeg mener at den type forskning er uhyre viktig i dag, mens verden er i krise, fordi det er i kriser at trangen til absolutte sannheter og en sterk leder blir mest påtrengende. Jeg holder selv på å skrive ferdig en bok om «The Origins of Anti-totalitarianism» som tar opp nettopp dette temaet».

Professor Øystein Sørensen og professor Bernt Hagtvet ønsker ikke å kommentere kritikken fra Kjartan Fløgstad. Hagtvet skrev på SMS til Dagsavisen i går at «jeg betrakter Kjartan Fløgstad som en ren klovn i politiske og historiske spørsmål».

– Glad for at jeg har provosert

– Jeg er glad for at jeg har provosert Nina Witoszek til å svare, kommenterer Kjartan Fløgstad.

– Hun har tidligere fått hard kritikk av sine akademiske kolleger uten å verdige dem et svar. Som Witoszek sier, er dette en debatt om forskningsetikk. Jeg er ikke forsker, jeg er forfatter, og skriver litterært, ikke akademisk. Den videre debatten må Nina Witoszek ta med de som har rettet kritikk mot henne fra akademisk hold.

– Det å komme med uriktige utsagn innenfor humaniora er ikke det samme som å dikte opp forskningsresultater i medisin. Men jeg har trukket en parallell. Dette er spissformulert, og det virker som det var nødvendig for å få henne til å reagere.

– Witoszek mener du burde snakket med henne først?

– Nei, det ville ikke vært naturlig. Jeg ser dette utenfra som frittstående forfatter. Det ville vært rart å ta kontakt for å diskutere i intimsfæren. Og det som har kommet fra dette nettverket hittil, har ikke fristet meg til å melde meg som samtalepartner.
Witoszek viser til at hun har svart på kritikk gjennom et innlegg i Klassekampen høsten 2014. Det er ikke godt nok, mener Fløgstad.

– Det er kommet flere innlegg etter Witoszeks ene, blant annet fra professor Jon Hellesnes. Hun har ikke svart på anklagene. Det er arrogant av henne. Særlig siden dette kommer fra kvalifiserte kritikere innen akademia.

Til SMS-kommentaren fra Bernt Hagtvet om at han anser Fløgstad som «en ren klovn», svarer Fløgstad:

– Jeg ble imponert over kommentaren fra Bernt Hagtvet i Dagsavisen. Jeg trodde han bare kunne ett ord: «Totalitær». Men det viste seg at han kan to: «Klovn» også. Det er en stor forbedring.