– Jeg sendte manuset til et forlag, og krysset fingrene. Etter to uker kom refusjonsbrevet. Så jeg sendte det til andre forlag. Ventet. Og ventet. I flere måneder. Det begynte å gå opp for meg at om alle forlagene kom til å si nei, måtte jeg ha en backupplan. Jeg ville jo så gjerne skrive! sier Emelie Schepp til Dagsavisen.
Ingen respons
Hennes andre krimroman, «Hvite spor», er nylig oversatt til norsk. Debutromanen «Merket for livet» kom på svensk i 2012, på norsk i fjor.
– Etter tre måneders venting ringte jeg forlagene igjen og sprute om de hadde lest. Nei, vi har ikke hatt tid, svarte de. Da begynte jeg å google. Jeg fant masse mennesker som hadde gitt ut bøker på eget forlag. Så da jeg etter cirka et halvt år ringte forlagene igjen, bare for å høre at de heller ikke nå hadde rukket å lese manuset, bestemte jeg meg for å trekke det tilbake. Bare kast manuset, sa jeg til forlagene. Jeg kan gjøre denne jobben selv.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Pocket først
Resten er svensk forlagshistorie. Emelie Schepp bestemte seg for å publisere boka hun hadde brukt mange måneder på å skrive selv. Og for å satse ordentlig når hun først satset.
– De fleste bøker kommer i hardt omslag først. Det er dyrere å trykke, og dyrere for leseren å kjøpe. Så hva om jeg trykker i pocket først, tenkte jeg. Det er billigere for alle.
I Sverige selger en debutant normalt ett til tre tusen bøker.
– Og jeg trykte opp fem tusen! Men jeg var sikker i min sak. Etter en måned hadde jeg solgt ut de fem tusen. Etter et halvt år, hadde jeg solgt 40.000 bøker, sier Schepp.
Slitsomt, men vellykket
Det er klar sverigerekord for selvpubliserte bøker.
– Jeg tenkte hele tida «hvordan skal jeg treffe leserne?» Aldri omvendt, at leserne skulle treffe meg. Så jeg banket på bokhandlernes dører, på matbutikkenes, små bensinstasjoner, overalt, og ba dem ta inn boka mi. «Den er kjempegod, klart butikken din må ta inn en hel haug!» Overalt pratet jeg om boka, og hadde alltid med meg et par eksemplar jeg kunne selge til folk jeg møtte. Jeg satt i mange uker og signerte, overalt. Det var kjempeslitsomt. Men verdt det. Ting tar tid. Slik er det å satse på noe, enten man skal ta en utdannelse, bli hockeyproff, sanger – eller forfatter.
Forlagsfrieri
Og da Emelie Schepp allerede hadde solgt mange titalls tusen bøker på egen hånd, hadde forlagene plutselig tid til å se på manuset hennes likevel.
– Jeg nølte litt, men inngikk kontrakt med et av dem. Mest med tanke på utenlandssatsing. Mange sa at vi ikke kom til å selge mer i Sverige, at potensialet allerede var tatt ut. Men det stemte ikke. Til nå har vi solgt 250.000 eksemplarer av «Merket for livet». Inkludert veldig mange med hardt omslag. Dessuten er den solgt til 27 land. Også oppfølgeren «Hvite spor» er solgt til mange land, og selger godt i Sverige, sier Schepp.
Tidligere barnesoldat
Begge bøkene er kriminalromaner med statsadvokat Jana Berzelius i hovedrollen. I den første boken dreier det seg om illegale flyktninger som forsvinner. I «Hvite spor» handler det om smugling av narkotika i kroppens hulrom, av såkalte «svelgere».
– Jana er en veldig kompleks karakter. En litt underlig type. Hun er jo statsadvokat, så hun skal opprettholde loven og være med på etterforskningen av kriminalitet. Samtidig har hun en bakgrunn som barnesoldat som gjør det naturlig for henne å bryte loven. Hun skvises stadig mellom de to rollene, sier Emelie Schepp, som nå har sluttet jobben sin i reklame for å være forfatter på heltid.
Den tredje boka i serien lanseres i Sverige i mai.
– Den tar for seg ambulansetjenesten. Visste du at de som jobber der har lov å jobbe 12, 24, opp mot 36 timer i strekk? Det sier seg selv at da skjer det feil. Likevel er temaet merkelig underbelyst. Før nå.
Norsk krimsuksess
Også en norsk debutant har for tida stor suksess med selvpublisering.
I midten av januar lanserte Geir Tangen krimboka «Maestro» på eget forlag. Tangen jobber som lærer og journalist, men er nok enda bedre kjent som mannen bak bloggen bokbloggeir.com, hvor han anmelder krim.
21. februar skrev Tangen på samme blogg at han bare fem uker etter lansering hadde solgt ut hele førsteopplaget på 2.000, pluss en del av neste opplag som da var under bestilling. Litt av grunnen var nok terningkast 5 ved Ingvar Ambjørnsen i Dagbladet, samt positive ord i mange andre medier.
Tangen ble plukket opp av svenske Ahlander Agency, og er foreløpig solgt til Danmark. Onsdag denne uka kom dessuten nyheten om at Gyldendal forlag her hjemme har inngått kontrakt med Geir Tangen om de to første bøkene hans. Neste bok har ifølge Tangen fått tittelen «Hjerteknuser», og kommer allerede i høst.
Andre med selvpubliseringsuksess
Stort språkområde gjør selvpubliseringssuksess vanligere i USA og Storbritannia.
Ved hjelp av salgskanaler som Amazon kan forfatteren sette prisen veldig lavt og likevel tjene godt fordi volumet er høyt. Listen over engelskspråklige forfattere som har hatt suksess med bøker de opprinnelig ga ut selv, begynner dermed å bli lang.
Aller mest kjent her hjemme er nok E.L. James’ trilogi «Fifty Shades of Grey». Den ble opprinnelig skrevet som fanfiction og publisert på James’ egen nettside, før hun publiserte den på papir ved hjelp av en liten australsk selvpubliseringstjeneste. Den versjonen solgte i hundretusenvis veldig raskt, før et tradisjonelt forlag kjøpte rettighetene og trilogien ble en eksportert blant annet til Norge. «Fifty Shades» er også blitt film.
Et annet eksempel på selvpublisert bok- og siden filmsuksess er Andy Weirs «The Martian», på norsk «Marsboeren». Også den ble først publisert på Weirs nettside, siden til 0,99 dollar på Amazon, før den kom med hardt omslag på vanlig forlag, i USA og i Norge. Ridley Scott regisserte filmen med Matt Damon i hovedrollen.