La meg aller først få si, at jeg er sterkt imot dyremishandling. All dyrehold i Norge skal kunne være forsvarlig, uansett hvilket dyr det er snakk om. Mennesker som behandler dyr på en lite human måte skal utvilsomt straffes for det.
Debatten om vi skal ha pelsdyrnæring i Norge vekker mye følelser. Problemet med den, er at den er urettferdig ovenfor alle de bøndene som driver forsvarlig og etter alle lover og regler.
Mange av skrekkbildene man ser rundt om kring er ren skremselspropaganda. Man velger å vise de verste pelsdyrfarmene, og ikke missforstå meg – fordi jeg er helt inneforstått med at alle ikke følger regelverket og det er nettopp det som er problemet. Ikke det faktum at vi har pelsdyrfarmer i Norge.
Det er ikke til å stikke under en stol at det ofte er pelsdyrmotstandere som ofte står bak disse propagandaene, og det blir nesten som at Gro Harlem Brundtland skal lede en debatt mellom Erna Solberg og Jonas Gahr Støre hvor hun på forhånd har utropt Jonas som vinner. Dersom man på forhånd har bestemt seg for hvor man står, er det mange virkemidler som kan brukes for å vise hva du vil fortelle.
Det svært få snakker om, er hvordan et forbud mot pelsdyroppdrett i Norge vil ramme over tusen mennesker som har dette som sitt livsverk. For mange er den levedyktig og viktig. Dette handler også om pelsdyrbønder som vil få livet sitt snudd på hodet og miste inntekten sin dersom vi vedtar et forbud i Norge. For pelsdyrnæringen er som alle andre næringer – bestående av både flinke og mindre flinke. Man hogger ikke ned et helt epletre kun fordi det består av ett råttent eple, og man avvikler heller ikke en hel næring fordi det finnes noen som ikke følger reglene.
Vi har en lang tradisjon med pelsdyr i Norge og den er en naturlig del av norsk landbruk. Det har vært en positiv utvikling de siste årene noe både mattilsynet og veterinærene i denne næringen er enige om . Vi har dyrevelferdsloven og pelsdyrforskriften som gjør at vi har ett av de strengeste regelverkene i denne næringen i verden.
Folk kommer ikke til å slutte å bruke pels bare fordi vi forbyr å drive oppdrett i Norge. En nedleggelse i Norge vil kun gjøre at vi kommer til å importere mer pels fra andre land hvor næringen er mye verre. I mange land finnes det faktisk ingen regler på hvordan man kan få drive næringen, og det synes også jeg er ille.
Forutsatt at reglene følges, mener jeg at pelsdyrnæringen er en forsvarlig næring, også med tanke på dyrehelse. Inspeksjoner av pelsfarmer bør muligens foregå oftere, og helst uten varsling på forhånd. Allikavel må vi se på næringen i sin helhet, ikke enkeltbilder og utelukkende bruke farmer som bryter regelverket som eneste eksempler.