– Jeg er overbevist om at robotjournalistikk kommer til å bli brukt enda mer i framtida. Hvordan, og i hvilken utstrekning, gjenstår å se.
Det sier Christer Clerwall, universitetslektor ved Karlstad Universitet. Clerwall forsker på robotjournalistikken i Sverige, og kan fortelle at det er noen redaksjoner som bruker roboter til formidling av sport, vær og en del finansstoff.
– MittMedia eksperimenterer med en robot for lokale værrapporter. Nyhetsbyrån Direkt bruker algoritmer for å ekstrahere informasjon og sammenstille finansrapporter. Men etter det jeg vet har de ikke begynt å levere ferdigproduserte tekster. Men jeg gjetter på at det kommer, sier han.
Ønskes velkommen
Det var i forbindelse med NHOs årskonferanse at NHO-direktør Kristin Skogen Lund uttalte at hun ønsker roboter velkommen inn i redaksjonslokalene til landets mediehus. Hun fikk støtte fra generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum.
– Man må forholde seg helt reelt til at roboter vil spille en rolle i redaksjonene framover. I begynnelsen vil de ikke være så flinke, men de kan på sikt erstatte ting journalister driver med i dag, som å hente og sette sammen informasjon, uttrykte Stavrum overfor NRK.no.
I USA
Et kjapt Google-søk viser at de såkalte robotene har vært omtalt i internasjonale medier i flere år. Selskapet Narrative Science, som har utviklet en robot, eller en type programvare som kan bearbeide data, ble etablert i 2010. En av gründerne bak selskapet, Kristian Hammond, har uttalt at han tror 90 prosent av nyhetssaker vil bli skrevet av computere eller roboter innen 2030.
Automated Insights er leverandørene bak dataprogrammet Wordsmith, som beskrives som «en kunstig intelligens som bruker mengder av data, kvantitativ analyse og noen regler om stil, godt språk og å produsere gode historier». Det er dette programmet som nyhetsbyrådet Associated Press (AP) har uttalt at de bruker til blant annet korte saker om finansrapporter.
James Kotecki, som er kommunikasjonsansvarlig i Automated Insights, forteller at Wordsmiths begrensninger er avhengig av hvor mye data man gjør tilgjengelig for programmet.
– Hvis det er nok strukturert data til å lage en tekst på fem avsnitt, eller fem sider, så kan Wordsmith produsere det. Men om det er snakk om artikler med mye sitater og analyse, så vil Wordsmith være mindre passende, sier han.
Frykter for jobbene
Mediekrisen som er i full blomst i store deler av verden, gjør at flere har fryktet at den såkalte robotjournalistikken kan true allerede usikre arbeidsplasser.
– Vi er ikke klar over noen nedbemanninger som er direkte konsekvens av vår teknologi. Wordsmith brukes til å sette sammen innhold som mennesker enten ikke kan gjøre, eller gjerne ikke vil gjøre. For APs reportere har Wordsmith ført til at de har mer tid til å gjøre andre oppgaver. Vi gjør det mulig å lage de artiklene som de ikke ønsket å skrive i utgangspunktet, hevder Kotecki.
Han er mer moderat enn Hammond i sine spådommer.
– Vår direktør har spådd at innen 2018 så vil 20 prosent av alt innhold bli produsert av maskiner.
Innsparinger
– Jeg tror nok også norske medier vil forsøke å finne alle mulige måter å skape innsparinger i framtida. Og hvis de kan automatisere den mer rutinebaserte journalistikken, som sportsresultater og værmeldinger, så kan nok det være noe redaksjonene vil gjøre, sier Bente Kalsnes, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Hun mener omfanget av robotjournalistikk i framtida vil avhenge av tjenestene som utvikles. Om det vil forverre jobbmarkedet for journalister er hun usikker på.
– De som tar i bruk robotene vil jo gjøre det for å spare penger. Det har vært argumentert med at robotene kan gi journalister mer tid til å drive gravejournalistikk og jobbe med de store prestisjesakene, og robotene vil nok føre til at ressursene flyttes. Men hvilke konsekvenser det får for journalister vet vi ikke ennå, sier hun.
Karlsnes mener at teknologien vil få en konsekvens for journalistikken.
– Dette utfordrer journalistikken, men det skaper også muligheter. Allerede i dag ser vi jo hvordan Google og Facebook velger ut hvilke saker som er viktige for publikum gjennom algoritmer. På den måten gjør de en slags redaktørjobb. Samtidig kan teknologien med robotjournalister også være til nytte for journalistene ved at man i større grad kan lage journalistikk basert på sammenstilling av mye data. Da kan robotene gjøre grunnlaget, og journalistene kan bygge saker videre på det, sier Kalsnes.
– Vil lesere merke robotjournalistikken?
– Det er gjort undersøkelser i USA i der publikum ikke klarte å skille robottekstene fra tekster skrevet av mennesker. Men her er det snakk om tekster som er lite avanserte. Det er fortsatt mye av journalistikken som krever en menneskelig forståelse, sier Kalsnes.