På den internasjonale dagen for bekjempelse av vold mot sexarbeidere 17. desember ble en kvinne fra prostitusjonsmiljøet i Oslo funnet drept. Drapet har påvirket personer i prostitusjonsmiljøet sterkt og skapt redsel og uro. Hendelsen bekreftet og minnet mange på hvor stor risiko de faktisk tar hver dag. Manges største frykt har blitt til virkelighet.
Kvinnene spør oss om hvorfor folk ikke har betenkeligheter med å utøve vold, trakassere og diskriminere personer som selger sex. Hvorfor er det ingen som bryr seg? Hvorfor kommer ingen når jeg roper etter hjelp, hvorfor er det ingen som stopper opp når de ser at jeg blør fra ansiktet ute på gata? Er jeg ikke et likeverdig menneske som deg?
Personer som selger sex opplever mye vold, og volden de utsettes for kan karakteriseres som grov og ofte svært grov. Historiene om vold er mange, og det går nesten ikke en dag uten at personer som oppsøker Pro Sentret forteller om voldshendelser de har blitt utsatt for. Vold slik som kvelningsforsøk, kuttskader og slag og spark er ikke uvanlig. Skadene er ofte alvorlige og påvirker både den fysiske og psykiske helsen i stor grad. I lys av dette fremstår det kun som tilfeldig at vi ikke ser flere tilfeller av vold med dødelig utfall.
Hvordan oppleves det å sette seg inn i en bil med en fremmed og ikke ane hva utfallet blir? Dette er realiteten for personer som selger sex på gata.
Kvinnene forteller oss at hver gang de møter en potensiell kunde så vurderer de hvordan han tar kontakt, hvordan han ordlegger seg, hvordan kroppsspråket er, hvorvidt han er ruset og generelt hvilke signaler han sender ut. Hvor stor er sannsynligheten for at han kan bli aggressiv? Hvor stor er sannsynligheten for at møtet mellom dem vil gå bra?
Kvinnene forteller om et bredt spekter av strategier for å håndtere utrygge situasjoner og personer. På tross av alle de strategier, forbehold og forhåndsregler en tar, ligger likevel risikoen og utryggheten der. En kan aldri vite om personen du er alene med, plutselig kan endre atferd eller premissene for avtalen. En kvinne beskrev en situasjon hvor hun hadde blitt med en kunde i bil som uten forvarsel hadde tatt tak i henne og dyttet henne ut av bilen i fart. Hun sa
Jeg står jo der ute på gata, jeg vet aldri hvem kundene er – de jeg setter meg inn i bilen med. De kan være snille eller slemme.
Sannsynligheten for å bli utsatt for vold når en selger sex, er svært høy. For å håndtere denne frykten er det mange som med alle krefter undertrykker og forsøker å glemme den. Dersom frykten tar overhånd vil de ikke være i stand til å sette seg selv i nye risikosituasjoner. En kvinne sa
Du spør hvordan jeg har det og jeg svarer alltid ok selv om jeg ikke har det bra. Det er min måte å overleve på.
Hun er ikke alene om dette. Kvinnene forteller at frykten for vold må vike siden det å slutte å selge sex for mange fremstår som en umulighet. Å slutte å selge sex er vanskelig på bakgrunn av faktorer slik som fattigdom, utnyttelse av sårbar situasjon, forsørgeransvar ovenfor familie og barn, gjeld eller rusmiddelavhengighet.
Hva skal en gjøre dersom kunden virkelig vil deg vondt – og gjør deg vondt? Hva påvirker valget om å søke hjelp eller anmelde? Personer som selger sex vegrer seg ofte for å anmelde. Kvinnene snakker om en mistillit til politi og myndighetspersoner basert på tidligere erfaringer fra Norge og utland, på rykter i miljøet, en forventning om å ikke bli trodd, skam eller frykt for represalier fra gjerningspersoner som ikke blir tatt. Kvinnene forteller om bekymringer knyttet til negative konsekvenser som kan følge av å komme i politiets søkelys slik som å sette sitt bosted eller opphold i fare. Det er heller ikke alle som har mulighet til å bruke tid og ressurser på å anmelde og følge opp saken. Dette fører i ytterste konsekvens til at kvinnene står alene under og etter en voldsepisode - fremfor å be om hjelp og beskyttelse.
Vi som samfunn har et ansvar for å bidra til en tryggere hverdag for alle, det må også inkludere mennesker som selger sex.