Jerv behandles som skadedyr

I TV-serien «Villmarkas voktere» på NRK kommer norsk naturforvaltning rett inn i stua til folk. Vi ser pliktoppfyllende oppsynsmenn fra Statens naturoppsyn (SNO) gjennomføre hiuttak. Jervetispa skytes med bedøvelsespil, og oppsynsmennene undersøker om hun har melk i pattene. Har hun melk, setter de på en radiosender og sporer henne tilbake til hiet hvor valpene befinner seg. Så graves hiet ut og valpene blir drept. Deretter spores tispa opp igjen og blir avlivet. Hiuttak er en omfattende jobb som tar tid, og oppsynsmennene som gjennomfører hiuttakene liker det ikke de heller.

Valper og tisper drepes
17 ganger i fjor ble det gjennomført hiuttak av jerv. Til sammen ble nesten 50 valper og tisper drept i hiet for å hindre at flere jerv enn det Stortinget har bestemt skal få leve i norsk natur. Eller fordi jervetispa og valpene befant seg på feil side av fjellet, eller i feil fylke. Det hender at jeg blir så sint at jeg bare må la være å tenke på det. Er det det som skjer; at vi ikke orker tanken på det, og skyver det vekk, alt det ville dyr blir utsatt for i Norge?

Norsk ansvarsart truet av utryddelse
Jerven er sterkt truet av utryddelse i Norge. I tillegg har vi mer enn 25 prosent av den europeiske bestanden – vi har derfor er internasjonalt ansvar for å ta vare på jerven. Til sammen lever det om lag 340 voksne individer av jerv i Norge. Jerven hører hjemme i norsk natur, og et intakt økosystem i høyfjellet i Norge skal ha både jerv, villrein og fjellrev. Likevel får ikke jerven leve vest i Jotunheimen eller på Hardangervidda, der blir den bekjempet som om den var et skadedyr. Politikerne har bestemt at det kun skal bli født 39 valpekull av jerv i året i Norge, og at Vestlandet og Hardangervidda ikke skal ha jerv i det hele tatt.

Teknokrati vs. natur
Det er et misforstått og teknokratisk syn på natur å tegne en grense midt gjennom Jotunheimen, og si at jerv skal få yngle i øst, men ikke i vest. Vel er mange av våre rovdyr blitt utstyrt med radiosendere de senere årene, men radiostyrte er de ikke. Jerven verken skjønner eller respekterer politikernes kunstige grenser, og fortsetter å oppsøke gode leveområder, selv om naturforvaltningen nærmest henger klar i helikopteret for å avlive all jerv som våger seg over grensa. Logikken i rovviltpolitikken er at jo flere som blir drept fra helikopter, jo færre hiuttak neste år.

Behandles som skadedyr
Årsaken til at Stortinget har bestemt at kun 39 jervetisper kan få valper i løpet av ett år, er at jerv spiser sau og tamrein. Jerven er ingen spesielt god jeger, og jager først og fremst svake dyr. Er det andre rovdyr, for eksempel gaupe, i samme område, spiser jerven hovedsakelig av de dyra gaupa har drept.

Jerven ble fredet i Sør-Norge i 1973. Før den tid ble den behandlet som et skadedyr, og staten utbetalte skuddpremie til alle som drepte jerv. I 1845 vedtok nemlig Stortinget å utrydde både ulv, bjørn, gaupe og jerv, og på 1960-tallet var jerven så godt som utryddet i hele Sør-Norge. Så sent som i 1968 kom boka «Tater i pels – jerv og jervejakt» ut på Gyldendals forlag. Boktittelen vitner om holdninger til både dyr og mennesker som har gått ut på dato, eller burde ha gått ut på dato.

Jervbås
I fjor vedtok regjeringen å gjøre det lettere å fange og avlive jerv ved hjelp av bås. Båser er kasser hvor det blir plassert et åte, gjerne et kjøttstykke, for å lokke jerven i fella. Når jerven går inn i båsen, klapper luka igjen og jerven er fanget. Jerven blir avlivet først når noen kommer og ser til fella. Jeg blir dårlig bare av tanken på både jervebåser og hiuttak. Jerv hører hjemme i norsk natur, er truet av utryddelse og ble fredet for mange år siden. Disse forvaltningspraksisene hører ikke hjemme i 2016. WWF mener det er på tide vi slutter å behandle jerven som et skadedyr, og lar den få leve i norske fjellområder der den hører hjemme.