Kultur

Når verden ikke går fort nok på ski

Det er mye å bekymre seg for. At nordmenn går for fort på ski, for eksempel. Men det er ikke helt mørkt der ute.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

FOTO: NTB scanpix

I går var det jo bare å ta en titt ut av vinduet for å forstå det. Nordmenn er nødt til å beherske en viss skiteknikk for å komme seg fram. Enkelte dager er det et egnet framkomstmiddel. Men det var ikke fokus i den vakre italienske dalen Val di Fiemme (Damenes dal) i går. Der ble det så mye rødt, hvitt og blått på toppen etter Tour de Ski at vi igjen får dårlig samvittighet for at vi ikke deler mer med de andre. Men vær sikker: Dette vil endre seg.

I dag er Martin Johnsrud Sundby og Therese Johaug verdens ukronede langrenns-enere med overlegen teknikk og en utholdenhets-kapasitet vi kanskje aldri har sett før. Men også Johnsrud Sundby har erfart at en skikarriere kan være tung og kronglete. Martin er 31 år, men har fortsatt ikke vunnet et eneste individuelt VM- eller OL-gull.

Og det er verdt å minne om at det tok åtte år fra det første Tour de Ski ble arrangert i 2006/2007 til en nordmann kom først opp den beryktede alpinbakken. Da var bekymringen blant norske skijournalister det motsatte: Hvorfor behersker vi ikke denne konkurranseformen?

Det var altså Tyskland som vant den første utgaven for ti år siden da Tobias Angerer kom først opp av gutta. I går var det ingen tyskere i tetkampen. Da er det verdt å minne om historien som forfatter Thor Gotaas forteller om i sin bok om langrennssportens utvikling: Da Herman Smith-Johannsen studerte i Berlin og tok seg en skitur oppover Kurfürstendamm ble han arrestert og bøtelagt for ordensforstyrrelser. Hans måte å ta seg fram på i nysnøen vakte slik oppsikt at det skapte trafikkaos. Men dette var i 1895. I 2016 jobber Tyskland hardt for å få et slagkraftig landslag igjen. Og de kan lykkes raskere enn mange tror.

Og svenskene: Ingen blant de 30 beste! Det er blågul krise. Men det hadde selvsagt sett annerledes ut om Marcus Hellner, Johan Olsson, Daniel Richardsson og Calle Halfvarsson, Sveriges fire beste mannlige langrennsløpere, hadde kommet til start. Det gjorde de av forskjellige grunner ikke.

Derfor skal vi ikke helt la oss lure av hvordan det internasjonale bildet ser ut i sesonger uten mesterskap. Neste år er det VM i Finland og året etter OL i Sør-Korea. Det er fortsatt bare Petter Northug av dagens løpere som har vunnet individuelt OL- og VM-gull. Han har ti gjengjeld tatt mye. Men: Ser man bak resultatene og teller såkalte nasjonspoeng i verdenscupen blir denne vinteren den tjuende på rad der Norge er beste nasjon når kvinner og menn regnes sammen. Norge er og blir verdens beste skinasjon. Og slik har det med få unntak vært siden noen syntes det var et morsomt påfunn å gå om kapp på ski.

Bekymringen i det internasjonale skiforbundet er at den norske dominansen i mellomsesonger dreper TV-interessen i andre land. Tysk TV prioriterer hopp og skiskyting når langrennsløperne ikke leverer. Det er logisk. Fem millioner polske TV-tittere fulgte Justyna Kowalczyk. Nå er snart den festen over. I årets Tour de Ski har amerikanerne Sophie Caldwell og Jessica Diggins overraskende vunnet hver sin etappe. Noen som husker at Diggins og Caitlin Gregg slo samtlige norske jenter på 10km i VM i Falun i fjor? Og hvordan gikk det i stafettene i siste OL? Men det blir ingen TV-revolusjon av enkeltblaff.

De amerikanske jentene drømmer om verdenscuprenn i Central Park i New York for å vise fram idretten i hjemlandet. Parken er godt egnet for slikt. Men amerikansk TV bryr seg ikke om langrenn, derfor har det amerikanske skiforbundet selv kjøpt rettighetene til verdenscupen og sender det på sine nettsider for et nisjemarked. Vinterens nyskapning er Tour of Canada, en ren PR-tur i Nord-Amerika som avslutter langrennssesongen i mars.

Det er ikke uten grunn at sporten rett og slett heter «nordiske grener». Langløpet Jizerska Padesatka i Tsjekkia i går: Ni nordmenn blant de ti beste. Den omvendte bekymringen finner vi nå i Finland, den neste arrangøren av VM i 2017. De har nettopp avsluttet tidenes svakeste hoppuke for egen del. I langrenn er det ikke stort bedre. Da vi snakket med VM-sjefen Janne Leskinen i fjor var hans lille håp at Petter Northug fortsatt ville være aktiv og kunne bytte ut sitt svenskefokus med finsk hets i stedet. Men finnene bør håpe på noe mer. 23. februar neste år starter moroa med sprint: Tittelforsvarer: Petter Northug. Heller ikke denne gangen lyktes han i Touren.

Mange land har sin nasjonale identitet knyttet til kultur og idrett. Ingen andre land i verden har en større bredde i langrenn enn Norge. Det er den enkle forklaringen. Nederland har skøyteløperne, USA baseballspillerne. Når neste mesterskap kommer, slår spissingen i andre land ut. Men en eller annen nordmann vil alltid gå ganske fort på ski. Uansett om det vises på TV eller ikke.

Mer fra: Kultur