Kultur

Betaler vi 2 av 3 tjente kroner til staten?

Den vanlige lønnsmottakeren betaler mye skatt, men vi vet ikke hva samlede skatter og avgifter utgjør av inntekten. Bankene må oppgi effektive utlånsrenter, men hva er egentlig den effektive skattesatsen?

Den norske staten er rik og mektig. Fordeler vi Oljefondet på alle nordmenn, får vi tilnærmet 1,4 millioner kroner pr innbygger eller 2,8 millioner pr yrkesaktiv. Staten har samtidig store skatteinntekter. Det er et ubestridt faktum at vi lønnsmottakere betaler mye skatt og avgifter.

Politikerne fokuserer sjeldent på dette fenomenet, at det samlede skattetrykket kan være tøft for nordmenn med en alminnelig inntekt. Det fokuseres bare på skatt for de rike. Fagforeningene virker lite interessert i skattepolitikk og medlemmenes disponible inntekt etter skatt. De fokuserer kun på bruttoinntekt, og det er rart.

Jovisst får vi mye igjen for all skatten vi betaler – både pensjon, skole og utdanning, helse, forsvar og infrastruktur – men det hadde vært veldig OK å vite hvor mye vi betaler i skatter og avgifter. Bankene må alltid oppgi effektiv lånerenter, men staten trenger på ingen måte å oppgi effektiv skattesats.

Om vi leter etter informasjon om vår skattebetaling, så er dette en ganske tung materie, så tung at journalister ikke orker å grave i dette. Statistisk Sentralbyrå eller Finansdepartementet har lite kundevennlig informasjon om samlede skatter for den enkelte. Informasjonen tilhører først og fremst staten og ikke skattebetalerne. Sannheten er at vi ikke aner hva vi betaler i samlede skatter og avgifter! Vi vet bare at vi betaler mye.

Hva er så den effektive skattesatsen? Først så kommer inntektsskatten og den er enkel, men skatt er så mye mer. Vi betaler moms hver gang vi handler, og også når vi bygger et hus! Vi betaler mye skatt hver gang vi fyller bensin og hver gang vi kjøper en bil – både moms og avgifter – og i tillegg kommer bompenger som ikke er inntektsført som skatteinntekt en gang. Vi betaler ekstra skatt hver gang vi går på Vinmonopolet og hver gang vi betaler strømregningen. Noen vil til og med kalle forhøyede matvarepriser skatt, om det er politikken som hindrer en fornuftig konkurranse.

Når ingen vet hva vi betaler i samlet skatt og statistikken er vanskelig tilgjengelig, hva skal vi tippe at vår effektive skattesats er? 50 %? 60 %? Eller enda mer? OECD viser en tabell over skattetrykk i forhold til BNP for ulike land. Her kommer ikke Norge så verst ut – et sted mellom 40-45 %. Likevel sier dette veldig lite om hva den enkelte betaler. Alle skjønner at BNP er mye påvirket av oljeproduksjonen (kunstig høy) og at andelen skatt blir tilsvarende lav. La oss gjøre et famlende forsøk på beregning av effektiv skattesats: Staten har om lag 929 milliarder i skatteinntekter fra fastlands Norge. La oss for enkelt skyld forutsette at nordmenn eier alle norske bedrifter og betaler bedriftsskatten via sine eierandeler. Petroleumsdelen er holdt utenfor.

Gjennomsnitts lønnsinntekt i Norge ligger rundt 510 000. Det er om lag 2,7 millioner yrkesaktive her i landet (kan representere et hushold). La oss forutsette at alle har en kapitalinntekt, slik at den total inntekten er 550 000. Vi betaler omtrent 350 000 i gjennomsnittsskatt. Dette blir ca 64 % i skatt; nesten 2 av 3 kroner betales i skatt til staten.

En kan jo stille spørsmålet - om det er for enkelt for politikere å øke skattene når de mangler budsjettbalanse. Samtidig er det kanskje en myte at vi nordmenn bare lever i sus og dus. Levekostnadene er høye. Det er bare å tenke seg en småbarnsfamilie i etableringsfasen med studielån, høyt boliglån, bil, kanskje 2 små barn og midlere inntekt. Det er nok ikke så lett å få endene til å møtes.

Vi betaler skatt for offentlige tjenester, men vet ikke hvor mye vi betaler! Det er jo interessant. Statsbudsjettet burde i det minste kunne vise noen beregninger for effektiv skattebetaling for den enkelte, med eksempler på 10 ulike kategorier. Forbrukerrådet kunne forsvare skattebetalerne, og det samme kunne fagforeningene. Politikere kunne også vise solidaritet med oss skattebetalere ved å vurdere pengebruken i offentlig sektor (eks næringsoverføringer, kommunestruktur og sykelønnsordning). Dynamikken er likevel at enkleste utvei for politikere er alltid å øke skattene litt til, i håp om at vi ikke merker det.