Vindkraft, særlig langs kysten, mener han har et stort potensiale; treg utbygging skyldes bl.a. motstand fra «såkalte miljøorganisasjoner som har sin egen dagsorden å pleie». Til dette er å si at NVE som bestemmende myndighet legger liten vekt på uttalelser fra miljøorganisasjonene. Når konsesjoner til vindindustri ikke gis, skyldes det i de fleste tilfeller sterk motstand blant innbyggerne i berørte kommuner.
Hansen refererer til vindturbiner som hvite søyler. I realiteten har vi med industriområder å gjøre: svære trailerlass krever veianlegg med fjellskjæringer og veifyllinger av tilnærmet riksveistandard i anleggsområdene, master opp mot 250 m høye, plagsom støy for naboer, blinkende lys i toppen som nærmest gir en discobar-effekt.
Naturinngrep av hittil ukjente dimensjoner vil være følgen av en storsatsing på vindkraft: tusenvis av km2 av vår flotte natur vil påvirkes (mange vil mene ødelegges) av anleggene med tilhørende overføringslinjer.
Vi vet at vindturbiner dreper fugl i stor målestokk. Turbinene på Smøla har tatt livet av ca. 70 havørn. Selv om bestanden tåler en isolert avgang, vil mange slike anlegg vil være ødeleggende for langsomt reproduserende arter. Norskekysten har en av verdens tetteste konsentrasjoner av slik fugl, og er derfor særlig sårbar. Mange arter balanserer allerede på en knivsegg når det gjelder å opprettholde bestandene.
Hansen overser Norges unike posisjon som vannkraftland. Vi går mot et kjempeoverskudd (30–50 TWh) på ren fornybar kraft. Helt uten vindkraft. Vindkraft er en gammel teknologi, men utgjør fremdeles bare knapt 2 % av verdens energiforsyning. Subsidier som binder oss til gammel teknologi virker mot sin hensikt; en tysk parlamentarisk kommisjon har analysert landets satsing på vind (Energiewende): De store subsidiestøttene har ikke bidratt til innovasjon av betydning. Årsak: det er betydelig sikrere for et energiselskap å fortsette satsing på kraftig subsidierte vindkraftverk, enn på forskning innen ny teknologi for utvikling av andre alternativer til fossilt brensel.
Det vi nå trenger, er ikke gårsdagens teknologi, men nyvinninger som revolusjonerer vår hverdag. Eksempel: Dagens mobiltelefoner og datamaskiner er et resultat av en enorm, statsstøttet satsing innenfor ulike deler av romfartsindustrien. Vi må få en tilsvarende satsing innen fornybar energi. Der ligger verdens håp når det gjelder klimaet. Det er vel også Bjørn Hansens hovedbudskap.