FN har klart å halvere andelen av verdens befolkning som lever i ekstrem fattigdom, bekjempet spredningen av HIV/AIDS, malaria og andre dødelige sykdommer og har halvert andelen mennesker som ikke har tilgang til rent drikkevann. – Bra !
Men Tusenårsmål nr.2, - Sikre utdanning til alle (Undermål: Alle barn, både gutter og jenter, skal fullføre grunnskoleutdanning), nås ikke. FN har kun kommet halvveis i dette arbeidet, dessverre.
Status: (pr 30.10.15)
Over ni av ti barn går nå på skole..
Forholdet mellom andelen jenter og gutter i skolen har jevnet seg ut.
Forbedringer har skjedd i kampen mot analfabetisme.
Den store veksten i andel barn som går på skole fant sted mellom 1999 og 2004. Etter det har den sakket betydelig (!)
En av fire slutter på skolen. Det hjelper imidlertid ikke å få begynne på skolen hvis man ikke får mulighet til å fullføre utdanningen.
Tusenårsmålene har blitt kritisert for kun å adressere symptomer, og ikke årsakene til fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Denne kritikken svarer de nye 17 bærekraftsmålene på. Deble vedtatt på FNsgeneralforsamling i september
FN har forsøkt å bruke erfaringene fra arbeidet med Tusenårsmålene i prosessen med bærekraftsmålene. FNs bærekraftsmål er en felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
FNs nye bærekraftsmål er universelle og skal gjelde for alle verdens land. FN har ikke gitt opp målet om å sikre utdanning til alle, og det nye målet erformulert slik:
Mål 4.
Sikre inkluderende og rettferdig kvalitetsutdanning for alle, og fremme livslang læring.
En god utdanning er grunnlaget for å forbedre menneskers liv.
Mål 4 sier derfor at alle jenter og gutter skal ha lik tilgang til utdanning, og at den skal være gratis.
Mange av målene er allerede oppfylt i Norge, men ikke alle. Norge er dermed forpliktet til å lage en nasjonal handlingsplan som skal sikre at målene blir fulgt opp.
Bærekraftsmålene vil få innvirkning på norsk politikk, - ikke minst utdanningspolitikken. Derfor må arbeidet med å utrede fremtidens skole sees i sammenheng med arbeidet med å lage en handlingsplan for å nå bærekraftsmålene.
FNs generalsekretær, Ban Ki-Moon, oppfordret i 2012 verdens ledere til å gjøre utdanning tilgjengelig for alle og tok til orde for å fostre "globalt borgerskap". For å forme en bærekraftig fremtid og en bedre verden å leve i, må utdanningspolitikken fremme fred, gjensidig respekt og miljøhensyn
Regjeringen nedsatte i 2013 et ekspertutvalg (Ludvigsen-utvalget), som skullevurderehvilken kompetanse norske elever trenger i åra som kommer .Mao: utrede fremtidens skole i Norge.
Sluttrapporten ble fremlagt i juli i år: NOU 8/2015 Fremtidens skole - Fornyelse av fag og kompetanser.
Utvalgets vurderinger:
Vi anbefaler å endre begrepet grunnleggende ferdigheter for å understreke at lesing, skriving og muntlig kommunikasjon er kompetanser som utvikles kontinuerlig gjennom opplæringsløpet. I stedet for grunnleggende ferdigheter innføres begrepet «fagovergripende kompetanse»..
Når læreplanverket skal fornyes, anbefaler vi at man tar utgangspunkt i fagområder, og ikke i skolefagene slik man har gjort tidligere.
Fagfornyelsen starter innenfor disse fire fagområdene:
Matematikk, naturfag og teknologi
Språkfag
Samfunnsfag og etikkfag
Praktiske og estetiske fag
I tida som kommer har vi i større grad behov for å utvikle kompetanser for å sammenstille, forandre og anvende kunnskap og læring i hverdagssituasjoner, tenke kreativt, samarbeide med andre, kommunisere effektivt og tilpasse oss til raskt skiftende miljøer.
Både globalt og nasjonalt dreier utdanning seg ikke lenger bare om at barn og unge skal lære grunnleggende ferdigheter innen skriving, lesing og regning. De skal også kvalifiseres for morgendagens yrkesliv og gis kunnskap og kompetanser for å delta i kunnskapssamfunnet og møte dagens og morgendagens utfordringer som nasjonale og ikke minst globale borgere .
For å ivareta Norges forpliktelser i forhold til tusenårsmålene og for å ”styrke globalt borgerskap”, slik Ki-Moon oppfordrer til, må det eksisterende samfunnsfaget styrkes, både i lærerutdanningen og i skolen, inntil de nye fagene blir etablert
Dét må bety en styrking av de kompetansene samfunnsfaget i Kunnskapsløftet skal ivareta og utvikle hos elevene.
Disse kompetansene har Hilde Gunn Slottemo, professor ved lærerutdanningen på Høgskolen i Nord-Trøndelag, tydelig beskrevet i en skarp kronikk, som stod på trykk i Klassekampen (19/1-15) "Søkes: Parti og politikere for samfunnsfag i skolen",
Hun utrykker stor bekymring for fagets fremtid ved at det forsvinner ut av lærerutdanningen.Hvem skal da gjøre elevene til gangs menneske? spør hun.
"… Samfunnsfag skal bidra til å forme kompetente, ansvarlige samfunnsborgere for en kompleks, globalisert virkelighet. I et samfunn med store utfordringer når det gjelder klima og miljø, eller med økt polarisering, fremmedfrykt og rasisme, er dette viktige idealer…..
Faget strever med liten politisk oppmerksomhet, og det sliter med manglende satsing og interesse fra myndighetenes side. Den gis heller til matematikk, norsk og engelsk …
Når noe kastes lys på, faller samtidig noe annet i skyggen. Et av de tapende fagene er samfunnsfag …
Faget består som valgfag og frivillig fordypning for studentene. Da blir det tilfeldig hvor mye samfunnsforståelse nyutdannete lærere har når de begynner sin yrkeskarriere…
Utdanning blir sett i lys av en sterk nytte-tenking… Politikernes PISA-fokus dreier oppmerksomheten mot ferdighetsfag som lesing, matematikk og naturfag …
Blikket vris mot en ensidig prestasjon innenfor målbare, kvantifiserte og sammenlignbare kunnskapsområder….
Vi trenger lærere som kan forklare konfliktene i Midtøsten eller den historiske bakgrunnen for situasjonen i Ukraina….
I ei tid med økt oppslutning om høyreekstreme grupper samt mer rasisme og hatprat trenger vi også at engasjerte lærere bruker kunnskap om ekstremisme til å bevisstgjøre de unge, og at de diskuterer miljøutfordringene og mulige løsninger på dem med ungdommene…
For å lykkes med dette trenger vi kunnskapsrike, samfunnsbevisste og reflekterte samfunnsfagslærere, skolefolk med god og grundig skolering i historie, samfunnskunnskap og geografi. Da trenger vi politikere som skjønner betydningen av god samfunnsfagundervisning….”
COP 21 avsluttes i Paris fredag 11/12 og forhåpentligvis er en ny ”folkerettslig bindende” klimaavtale på plass, dog ikke juridisk bindende, må vite. En avtale som begrenser den globale oppvarmingen til + 2 °C og som forhåpentlig vil bidra til at Bærekraftsmål 13, som krever øyeblikkelig handling for å bekjempe klimaendringene og dens konsekvenser, nås.
Torsdag 10/12 ble Nobels fredspris utdelt til den tunisiske dialogkvartetten for dens arbeid for å bevare og styrke et skjørt demokrati i landet.
Samtidlig diskuterer politikerne om Norge skal gå til krig eller ikke. Men julefreden vil nok sikkert senke seg i år også, i hvertfall her hjemme …
Peace on earth ?