Det er gode muligheter for å mobilisere sengeressurser på Aker på kort sikt ved å rehabilitere høyblokka på Aker sykehus. Dette kan gjennomføres trinnvis i løpet av ett til tre år, ved å etablere 130 – 140 senger i de nederste etasjene det første året. Deretter er det mulig å øke med tilsvarende sengetall i de øvre etasjene etter hvert.
Om 9 etasjer i høyblokka oppgraderes kan kapasiteten økes med 230 – 260 senger over en treårsperiode. Til sammenlikning kan Diakonhjemmet ifølge HSØ øke med 36 senger innen slutten av 2017, i form av 10 buffersenger og et modulbygg med 26 senger «netto». De 30 sengene belagt med pasienter fra Alna, Grorud og Stovner må også med i dette regnskapet. Men tidligst i 2022 kan nybygg med nye sengeposter og poliklinikkbygg stå klart, med ytterligere 160 senger.
Mulighetene for å gjenåpne senger på Aker er for lite kjent. OUS-ledelsen feilinformerer når den hevder at det ikke er plass. Ifølge Legeforeningen ved OUS kan det også reises et tilbygg vegg i vegg med høyblokka som ivaretar behovet for rømningsveier. Grunnplanet i dette tilbygget kan være akuttmottak, som opprinnelig foreslått av OUS før all oppmerksomhet ble retta mot Campus Oslo.
Motstanden mot gigantsykehus på Gaustad ble etter hvert så sterk blant egne ansatte at OUS ble tvunget til å utrede lokalsykehus likevel, men bare i et lengre tidsperspektiv. I Akers Avis Groruddalen 17. juni 2015 måtte OUS-direktør Erikstein likevel vedgå at det er fullt mulig å ruste opp høyblokka.
Omstilt sengebehov basert på usikre estimater
Kapasitetsberegninger handler ikke bare om hvor raskt det er mulig å bygge ut, men også hvor mange senger det faktisk vil bli behov for. HSØ-prosjektet har regna ut sengebehovet i Osloområdet på bakgrunn av forventninger til driftsoptimalisering og omstilling der effekten er høyst usikker, også på kort sikt.
For eksempel forventes Ahus å utvide med 40 sengeplasser innen utgangen av 2017. Det legges opp til fortsatt sterk, men neppe helt realistisk grad av aktivitetsoverføring til kommunene. SSB’s mellomalternativ for befolkningsvekst er lagt til grunn, til tross for at folketallet i Oslo og Akershus de siste åra har økt i samsvar med høyalternativet. Sengebehovet kan fort vise seg å bli mye større enn HSØ-estimatene viser, både på kort og noe lengre sikt.
Det er i så fall ikke første gang kapasitetsanalysene fra HSØ slår feil. Ahus har slitt med underkapasitet i flere år. Utfordringene i hovedstadsområdet viser til fulle at nedleggelsen av Aker og overføringen av Follo og Alna var mer enn Ahus kunne bære. Likevel verserer fortsatt feilaktig og usann informasjon om Aker. OUS-ledelsen holder tilbake informasjon om de faktiske mulighetene. Det er vanskelig å fri seg fra mistanken om at motivet er å forhindre at tomta tas i bruk til lokalsykehusformål.
Plassen og bygningsmassen
Bare et fåtall av bygningene på Aker er freda. Noen bygninger i nord er verna etter Plan- og bygningsloven og en del av bygningene er listeførte som bevaringsverdige. Kommunal listeføring er ikke i seg selv råderettsinnskrenkende og regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, men betyr at Plan- og bygningsetaten skal oversende byggesaker som berører eiendommen til Byantikvaren for rådgivende uttalelse.
Ifølge lokalsykehusrapporten til OUS indikerer en foreløpig skisse at det er plass på Aker til alle varianter av lokalsykehus som er foreslått, men det er en viss usikkerhet knytta til det største alternativet, som omfatter 6 bydeler. Det lokalsykehusalternativet som har fått best omtale og størst oppslutning omfatter 3 bydeler og er ikke på langt nær så stort.
Det er heller ikke sant at Oslo kommunes aktiviteter på Aker står i veien for reetablering av lokalsykehus. Helsearena Aker har i dag 230 ansatte på Aker, OUS har nærmere tusen. Når de siste kommunale akutte døgnplassene er på plass vil Helsearenaen oppta 15 % av arealene. Kommunen har ikke planer for aktivitet utover dette. Noen av KAD-plassene må rokkeres om høyblokka skal tas i bruk til lokalsykehus, men ingen av de eksisterende samhandlingsaktivitetene må flytte fra Aker.
OUS disponerte i sommer 45 % av tilgjengelig areal, deriblant 12 operasjonsstuer. Deler av denne aktiviteten er i ferd med å flytte til legevakta i Storgata, mens urologi og karkirurgi skal flyttes til Ullevål og Rikshospitalet. Dermed frigjøres bygningsmasse.
Det er altså plass til begge deler på Aker. Samhandlingsaktivitet i regi av kommunen og Sunnaas sykehus vegg i vegg med lokalsykehus for Groruddalen vil gi synergieffekter og oppfylle samhandlingsreformens intensjoner.
Aker trengs både på kort og lang sikt
Ahus var underdimensjonert fra starten. Kapasitetsproblemene eskalerte etter at Follo-kommunene og Alna ble overført i 2011, noe som først og fremst har gått ut over befolkningen i Groruddalen. Den avlastningen Diakonhjemmet har bidratt med har vært helt nødvendig. Vi setter pris på ekstrainnsatsen fra Diakonhjemmets ansatte, og så seint som i fjor på denne tida måtte pasientmiljøene engasjere seg for å få ordningen videreført. Realiteten er likevel at Groruddalens pasienter ikke vet hvilket sykehus de havner på når de blir akutt syke, og det føltes ikke godt å måtte bruke krefter på å opprettholde en ordning som alle er enige om ikke kan vare.
Nå er det på tide å finne løsninger som ivaretar pasientene i opptaksområdene, Groruddalen inkludert, både på kort og lang sikt. Vi trenger rask og tilstrekkelig utbygging av sengekapasiteten og vi trenger lokalsykehus for Groruddalens pasienter. Da kommer man ikke utenom Aker.