Kultur

Temmet villmark

KOMMENTAR: Bit for bit forsvinner Norges villmark. Nå roper Turistforeningen varsku.

Det er veldig mange år siden jeg har kjørt over Venabu. Derfor var først ergrelsen stor da jeg ikke rakk å handle melk og brød på Ringebu, og trodde vi måtte belage oss på en vassgrautfrokost i Rondane dagen derpå. Desto mer overrasket ble jeg, da den største Kiwi-butikken jeg har sett i mitt liv åpenbarte seg midt oppe på snaufjellet – åpent til nesten midnatt, selv om det var lørdag. Jeg fikk melka, men kjente samtidig hvordan min indre toppluenisse våknet og flekket tenner.

Vi nordmenn flest tror at vi bor i et land med skikkelig mye villmark. Men sakte, men sikkert spises landets viltområder opp av hus, hytter, kraftlinjer, veier, energianlegg, snøskuterløyper og andre menneskeskapte ting. Ifølge Miljødirektoratets nettsider miljøstatus.no, er andelen villmarkspreget natur (natur som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep) blitt redusert fra om lag halvparten av Norges areal rundt 1900 til under 12 prosent i 2013.

Derfor roper Turistforeningen (DNT) nok en gang varsku, og etterlyser en nasjonal landskapsstrategi for å ta vare på verdifulle naturområder for framtida. Som mange av foredragsholderne på TUR-konferansen som foreningen nylig avholdt påpekte, er det i dag mye opp til lokale myndigheter å bestemme grad hvordan naturområdene i deres kommune skal forvaltes, for eksempel når det kommer til utbygging. Her spiller gjerne lokale hensyn en overordnet rolle, ofte med god profitt som målet. Noe som gjenspeiles i en rundhåndet dispensasjonspolitikk flere steder, påpeker evolusjonsbiolog Dag O. Hessen ved Universitetet i Oslo. Selv om inngrepene noen steder er riktig stygge, er de kanskje andre steder ikke fullt så åpenbare ved første øyekast. Men til sammen utgjør de en skikkelig jafs av både villreinens, jervens, ulvens, fjellvåkens og hårkjukenes riker. DNT krever derfor at regjeringen i forbindelse med den varslede naturmangfoldsmeldingen legger fram en overordnet, langsiktig plan for hvordan vi skal bevare naturverdiene våre, for å unngå ytterlige tap av natur og skjerme viktige naturområder.

Det gode, enkle liv er et av Turistforeningens mantraer, og organisasjonen står som ei fjellgeit i motvind midt i den svulmende hyttifiseringsbølgen, som mange steder bokstavelig er helt ute på viddene. Sunnhets- og aktivitetssugne nordmenn strømmer til begge deler, og presset på fjellet som aktivitetsarena vil bare øke og øke framover. Friluftsliv og trening er to av de sterkeste livsstiltrendene for tida, og derfor er det viktig å ha nasjonale retningslinjer for å sikre større, sammenhengende naturområder, styre og tilrettelegge for masseferdsel i enkelte områder og skjerme andre, så vi kan bevare finstemte økosystemer. Slik at framtidige generasjoner også skal få kunne høre naturens orgelbrøl, og ikke bare SUV-enes. Og husk: Snaufjellhytta di kommer, som så mange andre utsiktshytter allerede, uansett snart til å drukne i det grønne skiftet – når tregrensa kryper oppover og kulturlandskapene gror igjen på grunn av varmere klima. Og færre geitebukker.