Begrunnelsen er at PST i sin siste trusselvurdering har senket trusselnivået, og at faren for angrep på personell fra politi og forsvar er redusert. Begrunnelsen for politibevæpningen var nettopp at politiet skulle kunne forsvare seg selv mot væpnet angrep. Og én av begrunnelsene for det reduserte trusselnivået er at de fleste som har reist fra Norge for å krige med IS nå er drept, slik at det er lavere risiko for at de skal komme tilbake til Norge og begå terrorhandlinger.
Angrepene i Paris 14. november kan forandre dette. Men foreløpig har PST vurdert dette slik at trusselnivået i Norge ikke er økt.
Ubevæpnet politi mot Kalashnikov
Dersom noe tilsvarende skulle skje i Norge er det liten tvil om at ubevæpnede politifolk selv ville bli lette offer for angripere med automatvåpen. Og de ville neppe rekke å hente sine våpen i politibilen før de selv ble drept. Riktignok ville politi med håndvåpen ha lite å stille opp med mot angripere med maskinpistoler, men de ville i alle fall ikke være like lette å slakte ned. I Paris klarte i alle fall politiet å ta livet av de angriperne som ikke sprengte seg selv. Og det er ingen ting i nyhetene om at politifolk ble skadet.
Trusselvurderinger er ikke en eksakt vitenskap
Risiko i forbindelse med terrorhandlinger er ikke en eksakt vitenskap. Man er alltid nødt til å foreta skjønnsmessige vurderinger basert på den kunnskap man har. For noen er dette vanskelig å forstå. Høynet beredskap blir av enkelte oppfattet som at man ser spøkelser ved høylys dag. Den belastningen får myndighetene heller ta. En oversikt over problemstillingen med risikovurderinger for tilsiktede uønskede handlinger kan lastes ned her.