Matserveringen på norske sykehus skjer etter ulike modeller. Noen steder lager de maten selv, andre får den tilkjørt fra et sentralkjøkken. Én ting har de dog til felles: Pasientene kommer ikke ned på kjøkkenet og spiser, maten fraktes opp til postkjøkkenet på avdelingen, der den sluttilberedes. I de tilfeller det skjærer seg med matserveringen, er det ofte her det skjer.
Verdien av å ha faglærte institusjonskokker på kjøkkenet er uomtvistelig. Det dreier seg om å lage næringsriktig mat til mange, om å følge et komplisert regelverk rundt næringsmiddelhåndtering, og å lage dietter og spesialkost. Deretter skal maten opp på avdelingene. Og kjøkkenet mister kontrollen.
Det er betenkelig at det ikke er noen formelle krav for å arbeide på postkjøkken. For all del, mange sykehus har ting på stell, og har stort fokus på kompetanse og opplæring for de som serverer maten. Andre har det ikke. Pleiere og helsefagarbeidere uten matfaglig kompetanse settes til å tilberede maten, innimellom andre arbeidsoppgaver.
Gjøres det ikke på riktig måte, kan maten bli uappetittlig, og pasienten får ikke lyst å spise den opp. I verste fall kan pasienten bli syk. Når den samme personen som tilbereder mat skal hjelpe pasienter med toalettbesøk, er det stor fare for kontaminering og matforgiftning. Matforgiftning for pasienter som i utgangspunktet har redusert helsetilstand kan få fatale følger.
Kost- og ernæringsforbundet oppfordrer sykehusene til å ha dedikert personell på postkjøkkenene, som arbeider med maten og bare det, og at opplæringen av disse foregår etter en gjennomtenkt plan. Sykehus i Danmark og Sverige har stort fokus på dette, og ansetter egne postverter. De ser verdien av å ha matfaglig personell nær pasientene. Vi mener dette er så viktig at vi på sikt ønsker et eget fagbrev for postvertene.
Maten kunne i utgangspunktet vært tilberedt av kokker fra en Michelinrestaurant. Det hjelper bare så lite dersom den som skal sluttilberede den, for å bruke et folkelig uttrykk, fucker det opp.