Kultur

Regulering av narkotika beskytter barn

Det er ikke sjeldent at barn blir brukt som argumentasjon i norsk ruspolitikk. Vår strenge politikk skal være med på å beskytte barn.

Man bør lytte til folk som vil utforme politikk for å beskytte barn.

De har gode hensikter.

I motsatt tilfelle står man vel for en politikk som vil skade eller ta livet av barn?

Men hvordan er situasjonen for barn-på-vei-til-å-bli-voksne, i Norge?

Vi har:

1) En debutalder på alkohol på 15 år

2) lavere ungdomsfyll nylig, men den har vært høy lenge

3) fortsatt økt forbruk som voksne totalt i befolkningen

4) nær alle studenter drikker ukentlig

5) i tettstedene beveger vi oss mot at 25% av alle unge har prøvd cannabis

6) i Oslo er det antagelig langt flere over 18 som har prøvd enn 25%

Barn har rett til å vernes mot narkotika.

Men denne retten opprettholdes ikke best gjennom kriminalisering.

Kriminalisering overlater markedet til kriminelle, forhindrer oss i å gi kvalitativ informasjon om bruk, og tar bruken vekk fra den myke sosiale kontrollen medmennesker utøver på hverandre. Vi taper penger - og vi taper helse.

I tillegg skaper konstruerte skiller om "gode" og "onde" rusmidler stor sosial konflikt og grobunn for fordømmelse og hat imellom mennesker. Utstøtelse og utenforskap er så belastende for enkelte at de tar sine liv, enten kjapt, eller over tid.

Dette er tankene alle som maser om at "the opposite of addiction is connection" vil at du skal bruke litt tid på. Utstøtelse og ensomhet, "buret", er farligere enn noe rusmiddel.

https://www.youtube.com/watch?v=ao8L-0nSYzg

Det er vinmonopolet i Norge som har de beste tallene for å forebygge alkoholsalg ovenfor barn. Ikke butikkene. Ikke barene. Denne flinkheten gjenspeiles kanskje i den støtte vinmonopolet har i befolkningen; de er en norges mest folkekjære bedrifter.

Både de sterkt fellskapsorienterte på venstresiden, og avholdsbevegelsen, vet at vinomonopolet, med sine åpningstider, og strenge krav til sikkerhet, er beste løsning for omsetning av rusmidler. Her er det også mulig å få nøytrale rom og merking.


Tilhengere av en streng og ansvarlig ruspolitikk burde argumentere for den strengeste ordningen, istedenfor å bite seg fast i kriminaliseringen. Har samtlige av de som vil ha en streng ruspolitikk virkelig lyst å følge Mina Gerhardsen sin jernline?

Tror man oppriktig at dette står seg? Hele verden snur seg, og så skal Norge fastholde sin politikk?

Når selv Iran diskuterer cannabislegalisering, mens vi oppfører oss som det er et fjernt og urealistisk mål i Norge, så er det noe galt.

De prinsipielle endringene kommer. Man kan få større gjennomslag for sin politikk gjennom et kompromiss, istedenfor å følge jernlinjen full ut.

Barns rett til vern mot narkotika ivaretas best av at staten tar på seg ansvaret for alle rusmidler, ikke bare de med stor kulturell støtte i befolkningen.

Det vet avholdsbevegelsen også. Så hvorfor ikke bli med å utforme ruspolitikken vår for fremtiden:

En prinsipiell, human, skadereduserende politikk. Vi kan forebygge dårlige liv, istedenfor rusmiddelbruk. Det virker nemlig mer effektit.