I Oslo diskuteres skolegrenser. Formelle grenser og regler avgjør hva som er en elevs nærskole og det skjer uventede endringer i grensene nesten årlig. Må det være slik?
Debatten om skolegrenser kan ha ulike fokus. Jeg velger å fokusere på 1) den stadige endringen av skolegrenser, og uforutsigbarheten dette medfører. 2) bør andre forhold enn bare det formelle vektlegges?
I bydel Alna er det elever som nå foreslås å få nye skoler som ligger utenfor egen bydel. Bydel Ullern har de siste årene vært preget av en rekke endringer i inntaksområdene - søskenflokker splittes og lekekamerater fra nærmiljøet får plutselig ikke gå sammen på skolen. Da bydelsutvalgets arbeidsutvalg i bydel Nordre-Aker skulle behandle et forslag om nye skolegrenser, møtte 40 foreldre opp. Dette vekker sterkt engasjement hos mange foreldre.
Opplæringsloven sier «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Dette gir selvfølgelig rom for tolkning, men skal en bare vurdere ut fra lovverk og reglement?
Har man de siste årene kun endret skolegrenser for å tilpasse elevtallet til hver enkelt skole? Hvordan har da nærskoleprinsippet og forutsigbarhet for familiene blitt ivaretatt?
I Oslo ser vi at barn som bor på Ellingsrud (som har Bakås som sin nærskole med bare noen hundremeters gangavstand) likevel sogner til Furuset som har en gangavstand på nærmere to kilometer. Skolegrensene går tvers gjennom Kurland borettslag på Furuset.
Vi vet at det i enkelte bydeler er småbarnsfamilier som flytter før barna skal begynne på skolen. For noen foreldre dreier dette seg om valg av skole for barna sine - de ønsker forutsigbarhet og trygghet. Vi vet også at det er enkelte som søker om skolebytte. Foreldre forholder seg aktivt til hvilken skole barna deres skal gå på.
Skal en finne en løsning på utfordringer med skolegrensene må man 1) ikke glemme at vi jobber med barn helt ned i 5 1/2 års alderen. 2) Etaten må ha god dialog med både bydelsutvalg og FAU, slik at vi får skolegrenser som tilfredsstiller alle. 3) Vi må sørge for at skolene er såpass fleksible at de kan ta i mot flere elever enn opprinnelig planlagt.
Oslo vokser med Molde by hvert annet år - så lenge byen vokser og vi bygger nye skoler, endrer også skolegrensene seg. Det viktigste vi kan gjøre er å planlegge skolebygging på en litt mer offensiv måte enn det tidligere har blitt gjort og informere i god tid i forveien om eventuelle nye skolegrenser.
Jeg vil ha en skole der hensynet til barna og småbarnsfamiliene kommer først. Vi må planlegge og tilrettelegge for å gjøre, men vi må også høre på dem det faktisk gjelder.